Psykologiens historie og utvikling

Psykologi er det å kunneforstå egne og andres tanker. Det er de prosessene som gir grunnlag for vår atferd. 

Psykologi betyr læren om sjelen. Innen vitenskapen mener man psykologien er læren om atferd og mentale prosesser. Med atferd mener jeg våre handlinger og reaksjonsmønstre, mens i de mentale prosessene legger jeg tanker, følelser, behov og motiv.

Fra filosofiske tanker til psykologi

Antikken(700-500 f.kr): På antikkens tid var filosofene veldig opptatte av menneskets sjeleliv. Det er tre filosofer som er spesielt viktige for psykologien fra antikken:

• Sokrates: mente sjelen var fri og at den tilhører en annen verden. han mente også at sjelen hadde liv før vi ble født
• Platon: var eleven til Sokrates og mente mye det samme. Han mente at kropp og sjel var atskilt og at sjelen derfor var fri
• Aristoteles: mente sjelen hadde begrenset frihet og at kropp og sjel er mer en helhet. Han mente også at sjelen er evig og at den egentlig hører til en annen verden

 Dualismen utviklet seg under Antikken.

Middelalderen og renessansen(500-1500 e.kr): På denne tiden prøvde de lærde å forstå sjelens betydning. Dette gjorde at de spurte seg selv: Hvilke kunnskaper de trengte for å forstå menneskets tanker og handlinger? Dette delte forskerne inn i tre grupper hvor mekanismen skiller seg veldig ut fra vitalismen og dualismen.  

• Mekanismen: de mener mennesket er et system som er sammensatt av deler som fungerer etter fysiske lover. De mente at sjelen var en del av blodomløpet. Galeleo Galilei var viktig i denne perioden med sitt studie av himmellegemer. Isaak Newton sine funn med fysiske gjenstander var også viktig i mekanismen.
• Vitalismen: vokste fram som en reaksjon på mekanismen. De mener alt liv inneholder en energikilde nemlig sjelen. De mener sjelen har aktive krefter i seg som ikke kan forklares ved mekanikk og naturlover.
• Dualismen: la vekt på forholdet mellom kropp og sjel. De mente det var to atskilte deler som måtte ses i sammenheng. En av de mest kjente filosofene innen Dualismen var Descarts som mente at vi på den ene siden hadde sjelen og kroppen på den andresiden. Han mente sjelen var vår beviste del, mens kroppens del er verden omkring oss. Altså mente man at de to delene er skilt fra hverandre, men de er avhenge av hverandre og at de står i et gjensidig forhold til hverandre.

Psykologien fra 1750: 

• Fakultets psykologi: De beskrev sjelen etter de evner eller krefter den hadde. her deler man sjelen i to nemlig den rasjonelle delen og den irrasjonelle delen. Den rasjonelle delen er forstanden og fornuften altså det vi kan vite, innse og forstå. Den irrasjonale delen er derimot våre drifter, følelser og vilje. De to delene menes her å være avhengige av hverandre. 
• Emperismen: var skeptiske til tanken om at noe er medfødt. De mente all kunnskap kommer fra erfaringer gjennom sanseinntrykk. 
• Assosiasjonismen: Beskriver hvordan ulike tanker holder sammen. Altså hvordan en tanke fører videre til en annen som igjen fører til en annen tanke osv.

Psykologi fra rundt 1850:

• Vitenskaplig psykologi: går ut på at vis det kommer en påstand må den testes. Her er Darwins forskning på artenes opprinnelse og Galtons studie om arv eller miljø svært viktige. I tillegg var også Binets Iq-tester svært viktige.
• Funksjonalismen: Gikk ut på å finne ut hva som er medfødt, instinktivt og miljø-bestemt/lært. Thorndikes katteforsøk og Pavlovs hundeforsøk har vært med på å utvikle kunnskapen vår.
• Abnormalpsykologi: er studiet på det som avviker fra det normale. Altså avvik i atferd, tankemønster og følelser. Her var legen Charcot en av de freste, han var på den tiden ledende på nevroser. Freud er nok den mest kjente på dette området. Han lete etter årsakene til atferden i underbevisstheten og utviklet etterhvert psykoanalysen.

Psykologien 1900-1950:

• Psykoanalysen: mente nevroser kom av konflikter i underbevisstheten. Nevrosene kom ofte av barndoms traumer og seksualitet.
• Atferdspsykologien: ble grunnlagt av Watson. Her legges det vekt  på atferd. De ser på sammenhengen mellom sanseinntrykk og atferden sanseinntrykkene fører til.
• Gestaltpsykologi:  tar utgangspunktet i assoiasjonismen. De mener man ikke kan se på de enkelte enhetene, men at man måtte se på helheten.

Psykologi etter 1950: Psykoanalysen ble etterhvert erstattet med den psykodynamiske teori. Vi legger nå stor vekt på fri vilje og hva som skal til for at individet skal utvikle seg best mulig ut i fra deres evner og kunnskaper.