Er rådgivere dårlige til å kommunisere eller dårlige til å holde tripp med bestemmelsene?

Gjennom tiden på skolen (spesielt på ungdomsskolen) har rådgiverne ansvaret for å hjelpe oss med å ta viktige valg for fremtiden.

På videregående hjelper de oss videre i valgene av fag. hvor mange fag vi skal ha, hvilke fag vi skal ta og hvilke fag vi trenger for å kunne ta den videre utdanningen vi ønsker eller for den sakens skyld hjelpe oss med å finne ut hva vi vil bli. Men deres kanskje største jobb av alt er å sørge for at alle skjønner dette og at elevene tar de rette fagene slik at de oppnår full studiekompetanse.

Mens på ungdomsskolen er rådgivernes første store oppgave å hjelpe oss å velge fremmedspråk. Nå til dags kan man også velge å ikke ta noe fremmedspråk på ungdomskolen, men å i stede ha noen ekstra timer norsk eller engelsk. Du får da beskjed av rådgiveren at du kommer til å måtte ha tre år fremmedspråk på videregående i stede for to som de som hadde tre år fremmedspråk på ungdomskolen bare trenger å ha, Men det vi aldri får vite på ungdomskolen er at fremmedspråket vårt da det tredje åre på skolen går under program fag. Det vil si at det kan føre til at man må velge bort et annet av programfagene sine tredje året, men det er det aldri noen rådgiver som sier når du skal velge om du skal ta et fremmedspråk på ungdomsskolen. Om de så noen gang sier det, sier de det på en måte som man ikke skjønner nå man går i åttende klasse. De burde fortalt det til foreldrene også så de kan hjelpe oss å forstå konsekvensene av dette valget.

Mine foreldre rådet meg til å ta engelsk i stede for fremmedspråk, dette fordi jeg er utrolig dårlig i språk. Jeg er sikker på at hadde jeg og foreldrene mine fått vite at jeg måtte fjerne ett program fag for å slippe fremmedspråk på ungdomsskolen, hadde jeg tatt et fremmedspråk på ungdomsskolen. Det at jeg ikke hadde fått all denne informasjonen gjorde at jeg tok engelsk på ungdomsskolen, som igjen førte til at jeg må ha tre år fremmedspråk nå på videregående. Dette vil si at når jeg da neste år starter på mitt tredje år med fremmedspråk, må jeg bytte ut et av programfagene mine med fremmedspråk. Dere kan jo gjette hvilket fag jeg må bytte ut???

Dere har nok sannsynligvis rett i deres gjetninger. Jeg må bytte ut det faget jeg liker best, mitt ynglingsfag, nemlig PSYKOLOGI. Det faget jeg syns er mest interessant på skolen, må jeg bytte ut med det verste faget på skolen. hva om rådgiveren hadde kunnet forklart oss hvilke konsekvenser våre valg kunne ha. Jeg viste jeg kom til å måtte ha fremmedspråket mitt i tre år på videregående, men jeg trodde jeg skulle ha det som et ekstra fag, ikke istedet for et av programfagene mine.

Det er altså derfor jeg spør: Er rådgivere dårlige til å kommunisere? eller Er de for dårlige til å holde tripp med bestemmelsene? 

Litteraturen sannhetens verden?

Gjennom litteraturen kommer ofte sannheten frem. Folk skriver om ting som ellers er vanskelige å snakke om. Dette er novellen ”Liket” av Tor Jonsson et godt eksempel på.

Vi skal i denne teksten se på novellen ”Liket” med et psykologisk syn og spesielt ta for oss holdningene og verdiene som forekommer i teksten.

I novellen møter vi to hovedpersoner, vennene Arne og fortelleren. Arne får i ung alder en øyesykdom og blir kjørt til et sykehus i byen fra den lille bygda de bor i. I løpet av sin tid der får han en anorakk fra noen sletninger i byen. Dette får store konsekvenser for Arne når han kommer tilbake fordi han skiller seg ut og fører tilslutt til at han tar sitt eget liv. Hans venn fortelleren går også gjennom en vanskelig tid, med en rekke valg. (Trykk har for å lese novellen)

Holdninger er innlærte atferdsmønstre som gjør at individets reaksjoner er forutsigbare, dette kommer blant annet av at holdningene våre er relativt varige. Vi deler handlinger in i tre deler: en kunnskapsdel, en følelse del og en handlingsdel. De holdningene som betyr mest for oss og som er ganske uforanderlige over tid utvikler seg gjerne til det vi kaller verdier. En verdi er en oppfatning om at noe er ønskelig og at det burde være slik.

Balanseteorien handler om hva som skal til for å endre holdninger. Ofte ser disse endringene ved at du og en god venn har forskjellige holdninger ovenfor noe, for eksempel fjellturer. Dette vil føre til en ubalanse i vennskapet deres, så for å skape balanse vil en av dere endre sin holdning til fjellturer.

Kognitiv dissonans er indre konflikter mellom individets egne holdninger. Individet kan for eksempel få nye holdninger som strider imot de holdningene man har fra før eller at individets handlinger strider imot dens holdninger.

Teksten til Tor Jonsson handler om hvordan vi kopierer holdninger. Handlinga foregår i en liten bygd med liten påvirkning fra omverden, dette gjør at det blir godt lagt merke til om du skiller deg ut fra flertallet. Skiller du deg ut blir du rakket ned på med negative sanksjoner. Innenfor en slik liten bygd har stort sett alle de samme holdningene, fordi de er redd for å skille seg og fordi de som barn kopierer de rundt seg og lærer seg å ha de samme holdningene. 

Gjennom oppveksten fanger vi opp og kopierer holdningene og verdiene til de rundt oss. Enkelte av disse holdningene kopierer vi bevist, men vi har også holdninger vi har fanget ubevist opp og kanskje ikke er helt klare over at vi innehaver.

I teksten ser vi at de to hovedpersjonene har fått sine holdning fra ulike sider med ulike holdninger. Fortelleren har levd og oppholdt seg rundt folkene i bygda hele livet og har gjennom oppveksten kopiert de sterkeste holdningene sine fra bygda. Arne derimot har slektninger i som bor i byen. Disse har hatt stor påvirkning på Arnes holdninger og verdier gjennom oppveksten og gjort at hans holdninger skilte seg ut fra resten av folkene i bygda og fortellerens holdninger.

Det er først da Arne og fortelleren blir venner fortellerens holdninger forandrer seg. Dette kommer av at deres vennskap er i ubalanse på grunn av deres holdninger. De har et positivt forhold imellom seg, men enkelte holdninger har de forskjellige syn på som skaper ubalanse i deres vennskap. Det er her balanseteorien kommer inn, for å få vennskapet deres i balanse må en av dem endre sine holdninger slik at deres holdninger samsvarer.

Dette skjer gradvis i fortellingen, men først går fortelleren gjennom en rekke indre konflikter mellom de gamle og nye holdningene sine. Hans nye holdninger strider i konflikt mot de gamle. For eksempel de fordommene han har ovenfor folk fra byen endrer seg og går i konflikt med hans gamle syn på dem. Fordommer er når man har en bestemt holdning ovenfor noen uten å ha møtt dem før fordi de for eksempel tilhører en gruppe. Det er altså når du dømmer noen før du møter dem. Forfatteren har gjennom oppveksten lært at folka er ”snobbete og rare”, mens han av Arne som er ganske lik de i byen lærer han at de i byen er ”snille folk”. Disse holdningene går imot hverandre og skaper konflikt. Etter hvert vinner holdningen om at by folk er ”snille” og at bygde folkene ikke er så ”snille”. 

Før han klarer å gjennomføre byttet av holdninger gjennomgår han en rekke kognitive dissonanser. Det vil si at de tre delene av holdningene (kunnskapsdel, følelsesdel, handlingsdel) hans ikke samsvarer. Følelsesdelen hans sier at han skal stille seg på Arnes side og forsvare Arne, men kunnskapsdelen hans sier han at hvis han forsvarer Arne vil det samme skje med han som skjer med Arne. I starten er fortellerens kunnskapsdel sterkest og dette gjør at når han kommer til handlingsdelen står han på bygda sin side og håner Arne, dette for å slippe å bli hånet selv.

Vi ser videre at jo mer bygda håner Arne og jo bedre kjent fortelleren blir med Arne, jo større blir følelsesdelen hans. Men det er ikke før bygda har ”presset” Arne så langt at han tar livet av seg selv at fortellerens følelsesdel flyter over og vinner over kunnskapsdelen. Dette fører til at fortelleren etter Arnes død starter å forsvare Arne selv om han viste dette ville førte til at han ville bli utstøtt av bygde folket akkurat som Arne hadde blitt.

Han tar altså motet til seg i slutten av novellen og står frem med meningene sine, han tør å gå imot flertallet, å gå imot ”bygdedyret”. Dette er nok fordi han mener at det bygda gjør er feil og at han vil vise flere som har andre holdninger at de ikke er alene, men mest av alt tror jeg det er hans skam som for ikke å ha stått oppfor Arne som nå gjør at han viser sin sanne identitet. Tidligere i novella mener jeg fortelleren har vært overflatisk og en kopi av resten av folkene i bygda. Han spilte den rollen flertallet ville han skulle spille og det er ikke før på slutten han tør å vise sin ekte identitet.