Psykologiens biologiske grunnlag

Menneskekroppen 

Hjernen

80 % av hjernen vår består av vann, mens resten utgjør i hovedsak nerveceller, blodårer, binde vev og fett. Av hele kroppsvekten vår utgjør hjernen 2 % og den forbruker hele 25 % av oksygenet og  sukkeret vi tar opp. Menneskehjernens evne til å lagre, kombinere og bearbeide informasjon gjør den overlegen overfor andre pattedyr. Nevrologi er vitenskapen om menneskets hjerne og nervesystem. 

Psykologen Paul MacLean har delt hjernen inn i tre deler: reptilhjernen, pattedyrhjernen og hjernebarken. I hjernestammen finner vi reptilhjernen. Den eldste og mest primitive delen av hjernen. Det er her senteret for våre viktigste behov som sult, tørst, søvn, seksualitet og kroppstemperatur. pattedyrhjernen eller det limbiske system som det også kalles, ligger i det indre av hjernen. Den regulerer regulerer hormonelt styrte funksjoner som frykt, sinne og seksualitet som blir styrt av stressreaksjoner. Til sist har vi hjernebarken som ligger som en hette over storhjernen. Her mottar vi informasjon fra hele kroppen og alle sanseorganene. Det er senteret for hørsel, tale og kroppsbevegelser og det er derfor det er dette det går utover ved hjerneskade(afasi). I hjernebarken samordner, husker, overveier vi og tar beslutninger.

Nervesystemet
Nervesystemet i kroppen deler vi i to: det sentrale- og det perifere nervesystemet. Det sentrale nervesystemet består av nervene i hjernen og ryggmargen. Det er her hjernen som tar de fleste beslutningene, men de kjappe beslutningene har hjernen ansvaret for. Dette er beslutninger som reflekser(blunke, kne-refleks) som ikke går innom hjernen.
Det perifere nervesystemet er alle de nervene som er utenfor hjernen og ryggmargen. Disse er igjen delt inn  i ytterligere to grupper: det somatiske og det autonome nervesystemet. Det somatiske nervesystemet regulerer sanseinntrykk og styrer skjelettmusklene. De er viljestyrt det vil si at du selv bestemmer om du vil røre skjelettet eller ikke. Det autonome nervesystemet derimot styrer kroppens indre organer og er ikke viljestyrt. Det autonome nervesystemet deles også i to. Det sympatiske nervesystemet som forbereder kroppen på handling, som blant annet gjør at hjertet slår fortere og at vi får høyere puls. Etter at det sympatiske nervesystemet har vært i aksjon trenger kroppen hvile. Dette sørger det parasympatiske nervesystemet for.

Sansenes oppbygning og funksjoner
Sansecellene våre registrerer forskjellige påvirkninger og sanseinntrykk i og utenfor kroppen. De har reseptorer på overflaten som reagerer når de blir stimulert. Det vil si at de bare reagerer på en bestemt type påvirkning.  Vi har forskjellige typer påvirkninger:

• Mekanoreseptorer (berøring og hørsel)
• Kjemoreseptorer (lukt og smak) 
• Termoreseptorer (temperaturfølelser)
• Fotoreseptorer (syn)
• Smertereseptorer (ubehag og smerter)

Sansene våre gir oss en bevist opplevelse av sansene våre. Vi har i alt 6 sanser:

• Syn (henter informasjon blant annet fra lys)
• Hørsel
• Likevektsansen (registrerer bevegelse, gjør at vi klarer å holde balansen)
• Lukt 
• Smak (bittert, salt, surt, søtt)
• Berørings sansen (føle/ta på)

Hormoner og hormonsystemet

Hormonsystemet vårt er som et langsomtvirkende informasjonssenter. Hormoner er kjemiske forbindelser. De blir dannet i endokrine kjertlene og fraktet gjennom blodløpet til målceller. Det er bestemte målceller for de forskjellige hormonene. Denne prosessen hormonene går gjennom blir styrt av hypofysen. Vi har forskjellige hormoner som adrenalin, insulin, testosteron og østrogen. Hormonene påvirker våre tanker, følelse og atferd. Adrenalin kan blant annet føre til sinne eller frykt og høyt testosteron nivå kan føre til aggresjon og psykiske problemer.

Evolusjon

Evolusjon betyr utvikling og er en langsom prosess hvor det foreligger endring av en art. Det vil si at nye arter oppstår og at enkelte arter dør ut. Charles Darwin har skrevet boken Artenes opprinnelse.  Han gikk imot bibelens syn på at gud har skapt oss. Han mente vi er skapt ved evolusjon og naturlig seleksjon. Naturlig selekson er det samme som naturlig utvalg. Den bygger på at den best tilpassede overlever og får flest avkom. Mutasjoner kan være med å utvikle nye egenskaper og gener, men fører som regel til sykdommer. en mutasjon vil si at det oppstår en feil i DNA'et. I dag har vi også noe som kalles kunstig seleksjon. Det er når vi krysser individer med ønsket atferd. Hvis du for eksempel vil ha en søt tomat som holder seg moden lenge, krysser du en søt tomat med en tomat som holder seg lenge.

Biologiske behov
Med biologiske behov mener vi våre fysiske behov(mat,drikke, søvn og oksygen) samt seksualitet og det å ta vare på avkom. Ved mangel på et av våre biologiske behov skapes en drift i oss som igjen gir oss motivasjon og handlingsevne til å fylle denne mangelen. Hvis du for eksempel er sulten vil den driften du kjenner gi deg motivasjon og energi nok til at du går å lager deg mat. denne driften din til å finne mat kan etterhvert avta hvis du ikke finner mat. Homøostaseteorien forklarer dette ved at kroppen prøver å holde en indre balanse. Den mener i utgangspunktet at våre grunnlegende behov tilfredsstilles ved at organismen forsøker å opprettholde likevekten.  

Læring & læringsteorier

 

Læring

Gjennom hele livet lærer vi av erfaringene være og utvikler oss. Utviklingen vår skjer i et samspill mellom vår nedarvede egenskap, modning og læring. Etterhvert som vi modnes har vi kapasitet til å ta inn over oss mer læring og omvendt. Etterhvert som vi lærer modnes vi.
Læring er en relativt varig forandring i atferd eller i mulig atferd som et resultat av erfaringer. Vi lærer gjennom utprøvning. Ved å skaffe oss erfaringer blir det enklere å forstå omgivelsene våre, både når det gjelder gjenstander rundt oss og mennesker rundt oss. Gjennom læring tilegner vi oss fysiske, psykiske og sosiale ferdigheter.

 



Læringsteorier
Vi har to former for læringsteorier, de assosiative og de kognitive læringsteorier. Den assosiative teorien forklarer læring som en kobling av hendelser som henger sammen. Det assosiative bygger på en stimulus og en respons. Hvis du for eksempel ser en pizza vil du få vann i munnen. I dette tilfellet er pizzaen stimulusen og vannet i munnen responsen. Stimulusen er det som utløser responsen. De to vanligste formene for assosiativ læring er klassisk betigning og operant betingning. Pavlov er en av de mest berømte innen klassisk betigning, han er mest kjent sine hundeforsøk. Forskningen hans gikk ut på betinget og ubetinget stimulus og respons. '

Betinget stimulus er for eksempel hvis det ringer  en klokke nesten hver gang før du får maten. Vil du få vann i munnen når du hører klokken ringe på grunn av at du forbinner den med mat. i denne sammenhengen er lyden den betingte stimulusen og vannet i munnen den betingete responsen. I denne sammenhangen er det innlært. Du har lært at når klokken ringer vil du få mat og du forbinder dette derfor med mat. På grunn av tanken på maten ved lyden får du vann i munnen.

Den ubetingete stimulus derimot bygger på instingtene våre. For eksempel vil  du når du får mat få vann i munnen. Dette er instingtivt, og maten er den ubetingete stimulusen, mens den ubetingete responsen er vannet i munnen.

Hvis den ubetingete stimulusen ikke finnersted etter den betingete stimulusen vil den betingete responsen etter hvert avta og vil etterhvert utelukkes. Starter derimot den betingete stimulusen å komme etter den ubetingete responsen igjen vil den betingete responsen komme fort tilbake.

Den andre formen for assosiant lærings teori er operant betinging. Det går ut på at vi lærer ved at vi ser at det virker. Operant betinging bygger på behavioristisk teori som bygger på belønning. En av de mest kjente forskerne innen denne teorien er B.F.Skinner (1904-1990) som blant annet forsket på duer og rotter. Den operante betingingen bygger på at en respons utløser en stimulus slik at responsen gjentas. for eksempel har kattene lekeballer med godteri i, hvis katten ruller til en bestemt side vil godteri dette ut til katten. Etter at katten ved en tilfeldighet har fått ut godteri en gang, vil den forsøke å få ut mer goteri. Etterhvert som den får ut godteri ved å prøve seg fram, vil den bli mer og mer bevist over hva den skal gjøre for å få godteriet. Til slutt vil den løse koden og bare bikke ballen til den riktige siden slik at den får godteri. Ved hjelp av operant betigning kan man lære inn en ny og ganske sammensatt atferd.

Kognitive teorier om læring
Kognitive teorier som har med tenkning å gjøre.Wolfgang Köhler(1887-1967) drev Sjimpanse forsøk. Sjimpansene måtte tenke ut løsninger uten å kunne bruke mange forsøk eller tillfeldigheter. Læringen skjer gjennom at vi får innsikt, læringen skjer brått og handlingen blir utført helt riktig. Resultatet huskes og kan brukes i liknende situasjoner.  Vi deler også det kognitive i to deler, implisitt og eksplisitt læring.
Implisitt læring bygger på alle erfaringene mennesket gjør gjennom livet og sammenhengen mellom dem. Vi skaffer oss erfaring gjennom gjennom modellæring og læring ved betinging. Dette er læring som fåregår i det ubevisste, det er underforstått læring.
Eksplisett læring derimot krever konsentrasjon, bevissthet og en særlig innsats fra vår side. Vi må ville lære for å kunne lære. Eksplisitt læring deles igjen i tre deler, forståelse, problemløsning og memorering. Forståelsen går ut på at vi bruker de erfaringene vi allerede har og bygger på dem med nye erfaringer eller kunnskaper. Når vi kommer til problemløsning derimot må vi tenke logiskt og reelt for å finne løsninger, samt at vi må være kreative. den siste delen memorering går ut på læring hvor målet er å huske et bestemt stoff. 

 

Læringsmotivasjoner
Motivasjon er en indre tilstand som forårsaker, styrer og oppretholder atferd. Som ved alt annet deles også læringsmotivasjon i to nemmelig indre- og ytremotivasjon.
Indremotivasjon er den naturlige lysten vi har til å oppsøke og møte utfordringer. Det er når aktiviteten og læringen er belønning nok.
Ytremotivasjon er når vi får en belønning for arbeidet, for eksempel i form av karakterer og sosial anerkjennelse. selve arbeidet eller stoffet trenger ikke å engasjere deg, men belønningen du får i gjenngjeld eller ønsket om å ungå straff motiverer deg.

Black Swan

I Black Swan møter vi den unge ballerinaen Nina. Hun drømmer om å få hovedrollen i et av de store balletstykkene. En av de største grunnene til at hun ønsker å bli en kjent ballerina er nok moren. Hun måtte gi opp sin store drøm om å bli prima ballerina da hun uventet ble gravid med Nina.

(Nina og moren)

Moren er glad i henne, men gir Nina skylden for at hun ikke nådde toppen innenfor balletten. Sannheten derimot er at moren aldri ville blitt noen velkjent ballerina, hun var en veteran innen balletten da hun ble gravid. Moren får Nina til å følle skyld over at morens karriere, dette gjør hun ikke ved å være sint eller aggressiv, men ved å være passiv aggressiv. Det vil si at moren aldri sier det direkte til datteren, men at hun på en måte "hinter" til det. Hun stikker Nina med disse ørsmå kommentarene og får Nina til å gjøre det hun vil hun skal gjøre.

Denne skyldfølelsen Nina føler overfor moren får henne til å ville oppfylle morens store drøm om å bli er prima ballerina. Dette ønsket fører til at hun blir en perfeksjonist, det vil si at hun gjør absolutt alt for å gjøre det perfekt. Sametidlig som hun vil oppfylle morens ønsker vil hun også vise at hun er bedre enn moren. Hun tror at hun ved å oppfylle morens ønsker og vise henne at hun er bedre enn henne vil frigjøre seg fra skyldfølelsen moren pådrar henne og ikke minst frigjøre seg fra moren.

Dette året skal teaterselskapet Nina jobber for sette opp "svanesjøen", med en ny vri. hoveddanseren skal spille både den svarte og hvite svanen. Deres hoveddanser Erica skal legge opp og selskapet trenger en ny hoveddanser til stykket. Dette gjør at hun får muligheten til å oppfylle sine drømmer.
På auditionen får hun beskjed om at hadde det bare handlet om den hvite svane rollen hadde hun passet perfekt, på grunn av sin perfeksjonisme. Da hun skal til å danse som den svarte svane kommer en ny ballerina inn og ødelegger auditionen til Nina. Den nye danseren heter Lily og dette første møtet starter et svært så misforstått vennskap mellom de to fra Ninas side.

Dagen etter auditionen går Nina til direktøren for å be om å få rollen som svane dronningen. Det er først her da hun før vite at en annen danser har fått hovedrollen at vi ser den "svarte svanen" i henne dannes. Dette ser vi da direktøren prøver å kysse henne og hun biter han i leppen. Denne reaksjonen fra hennes side får direktøren til å se lyst på at det kanskje finnes noe "mørkt" i henne også. På grunn av denne hendelsen velger direktøren å gi Nina hovedrollen, hun skal spille både den svarte og den hvite svanen.

(utslett hennes)

Gjennom filmen får vi se hvordan den "svarte svanen" dannes, hvordan hun trer inn i rollen. Disse sårene hun før gjennom filmen, spesielt det på skulderbladet symboliserer på en måte forvandlingen. Denne forvandlingen hvor hun går fra å være den uskyldige lille  piken til mor til å bli en skitten/ulydig pike. Vi ser gjennom filmen hvordan dette utslettet hennes vokser frem etterhvert som hun inntar rollen.

Vi får gjennom filmen se hvordan stykket blir livet hennes. Hvordan hun på samme måte som jenta i stykket blir forvandlet til en svane. Eller for å si det på en annen måte; vi får se henne forvandle seg fra den perfekte hvite svanen til den forførende og uforutsigbare svarte svanen.

Skal vi se på forandringen til Nina med fakultetspsykologisk syn kan vi si at den hvite svanen symboliserer den rasjonelle delen av sjelen og at den svarte svanen symboliserer den irrasjonelle delen.    I den rasjonelle, erkjennelsen, altså det vi kan vite, innse og forstå. på den andre siden finner vi våre drifter, følelse og vilje. Gjennom filmen får vi se Nina indre kamp, hvordan hun prøver å slippe til litt av den irrasjonelle delen for å klare å spille den svarte svanen. Samtidig som hennes rasjonelle del også prøver å holde igjen den irrasjonelle delen, men vi ser etterhvert hvordan den irrasjonelle delen til slutt tar helt overhånd.

(Lily og Nina)

Som tidligere nevnt, var Lily og Ninas vennskap misforstått fra starten av. Dette er fordi Lily er perfekt for den svarte svanen. I Ninas forvandling blir Lily et symbol på hennes irrasjonelle side. Vi ser at hun ofte ser  Lily som "seg selv". Med dette mener jeg at hver gang Ninas irrasjonelle side kommer fram, ser Nina at Lily gjør de tingene som det egentlig er hennes irrasjonelle side som får henne til å gjøre.  Det er først på slutten av filmen det går opp for Nina at det hun ser som Lily er seg selv.

Jeg vil til slutt bare anbefale alle å se denne filmen. Det er en film du enten vil synes er kjempe bra eller ganske dårlig, men uansett er det bare en film du må se.  Du går glipp av noe om du ikke ser den.