Psykologiens historie og utvikling

Psykologi er det å kunneforstå egne og andres tanker. Det er de prosessene som gir grunnlag for vår atferd. 

Psykologi betyr læren om sjelen. Innen vitenskapen mener man psykologien er læren om atferd og mentale prosesser. Med atferd mener jeg våre handlinger og reaksjonsmønstre, mens i de mentale prosessene legger jeg tanker, følelser, behov og motiv.

Fra filosofiske tanker til psykologi

Antikken(700-500 f.kr): På antikkens tid var filosofene veldig opptatte av menneskets sjeleliv. Det er tre filosofer som er spesielt viktige for psykologien fra antikken:

• Sokrates: mente sjelen var fri og at den tilhører en annen verden. han mente også at sjelen hadde liv før vi ble født
• Platon: var eleven til Sokrates og mente mye det samme. Han mente at kropp og sjel var atskilt og at sjelen derfor var fri
• Aristoteles: mente sjelen hadde begrenset frihet og at kropp og sjel er mer en helhet. Han mente også at sjelen er evig og at den egentlig hører til en annen verden

 Dualismen utviklet seg under Antikken.

Middelalderen og renessansen(500-1500 e.kr): På denne tiden prøvde de lærde å forstå sjelens betydning. Dette gjorde at de spurte seg selv: Hvilke kunnskaper de trengte for å forstå menneskets tanker og handlinger? Dette delte forskerne inn i tre grupper hvor mekanismen skiller seg veldig ut fra vitalismen og dualismen.  

• Mekanismen: de mener mennesket er et system som er sammensatt av deler som fungerer etter fysiske lover. De mente at sjelen var en del av blodomløpet. Galeleo Galilei var viktig i denne perioden med sitt studie av himmellegemer. Isaak Newton sine funn med fysiske gjenstander var også viktig i mekanismen.
• Vitalismen: vokste fram som en reaksjon på mekanismen. De mener alt liv inneholder en energikilde nemlig sjelen. De mener sjelen har aktive krefter i seg som ikke kan forklares ved mekanikk og naturlover.
• Dualismen: la vekt på forholdet mellom kropp og sjel. De mente det var to atskilte deler som måtte ses i sammenheng. En av de mest kjente filosofene innen Dualismen var Descarts som mente at vi på den ene siden hadde sjelen og kroppen på den andresiden. Han mente sjelen var vår beviste del, mens kroppens del er verden omkring oss. Altså mente man at de to delene er skilt fra hverandre, men de er avhenge av hverandre og at de står i et gjensidig forhold til hverandre.

Psykologien fra 1750: 

• Fakultets psykologi: De beskrev sjelen etter de evner eller krefter den hadde. her deler man sjelen i to nemlig den rasjonelle delen og den irrasjonelle delen. Den rasjonelle delen er forstanden og fornuften altså det vi kan vite, innse og forstå. Den irrasjonale delen er derimot våre drifter, følelser og vilje. De to delene menes her å være avhengige av hverandre. 
• Emperismen: var skeptiske til tanken om at noe er medfødt. De mente all kunnskap kommer fra erfaringer gjennom sanseinntrykk. 
• Assosiasjonismen: Beskriver hvordan ulike tanker holder sammen. Altså hvordan en tanke fører videre til en annen som igjen fører til en annen tanke osv.

Psykologi fra rundt 1850:

• Vitenskaplig psykologi: går ut på at vis det kommer en påstand må den testes. Her er Darwins forskning på artenes opprinnelse og Galtons studie om arv eller miljø svært viktige. I tillegg var også Binets Iq-tester svært viktige.
• Funksjonalismen: Gikk ut på å finne ut hva som er medfødt, instinktivt og miljø-bestemt/lært. Thorndikes katteforsøk og Pavlovs hundeforsøk har vært med på å utvikle kunnskapen vår.
• Abnormalpsykologi: er studiet på det som avviker fra det normale. Altså avvik i atferd, tankemønster og følelser. Her var legen Charcot en av de freste, han var på den tiden ledende på nevroser. Freud er nok den mest kjente på dette området. Han lete etter årsakene til atferden i underbevisstheten og utviklet etterhvert psykoanalysen.

Psykologien 1900-1950:

• Psykoanalysen: mente nevroser kom av konflikter i underbevisstheten. Nevrosene kom ofte av barndoms traumer og seksualitet.
• Atferdspsykologien: ble grunnlagt av Watson. Her legges det vekt  på atferd. De ser på sammenhengen mellom sanseinntrykk og atferden sanseinntrykkene fører til.
• Gestaltpsykologi:  tar utgangspunktet i assoiasjonismen. De mener man ikke kan se på de enkelte enhetene, men at man måtte se på helheten.

Psykologi etter 1950: Psykoanalysen ble etterhvert erstattet med den psykodynamiske teori. Vi legger nå stor vekt på fri vilje og hva som skal til for at individet skal utvikle seg best mulig ut i fra deres evner og kunnskaper. 

Hvordan skrive en forskningsrapport innen psykologi

Vi skrev en forskningsrapport  innen psykologi i starten av skoleåret, så jeg tenkte jeg skulle legge ut en enkel og for klarende mal for en slik rapport.

Når man skriver en forskningrapport skriver man det alltid punktvis. Du starter da selvfølgelig med overskriften og fortsetter så med følgende punkter:

1. Abstract: det er det samme som et sammendrag av teksten. Du skriver det abstracte helt til slutt, men du plasserer det øverst under overskriften

2.Introduksjon: her forteller du leseren hva du vet og hva du ønsker å finne ut av i løpet av forsøket. I tillegg kan du også gjerne henvise til andre undersøkelser/forsøk som har tilknytning til ditt forsøk.

3.Metode: her skriver du konkret hva du gjorde i kronologisk rekkefølge 

4.Resultat: her skriver du hva du fant ut

5. Diskusjon: her skriver du om hvordan dette stemte med hva du viste fra før og legger frem din konklusjon.

6. Referanser

Hvis du selv skal gjennomføre et liknende forsøk og trenger en plass å finne noen andre liknende undersøkelser er skepsis eller scholar gode steder å lete. 

      

Behov og Emosjoner

Behov: 
Det er noe vi trenger(søvn,mat). Behovet gir oss motivasjon som igjen gir oss krefter og handlekraft.
Likevekstteorien går ut på at kroppen prøver å komme i balanse ved ubalanse.
Marslows behovsteori: Marslow utviklet det vi idag kaller humanetisk psykologi. Han lagde er pyramide for å vise i hvilken rekkefølge våre behov kommer:
1. Fysiske behov: mat, drikke, søvn, kroppstemperatur
2. Behov for trygghet: økonomi og omgivelsene
3. Behov for kjærlighet og samhørighet: gi og få Kjærlighet
4. Behov for å bli respektert og akseptert
5. Behov for å realisere seg selv: utnytte de mulighetene man har

Emosjoner:
En opplevelse/reaksjon(glede, sinne), kan også være endringer i kroppen som økt puls.
Opplevelser og handlings komponenter:
- Den følelsesmessige opplevelsen: Den personlige følelsen du kjenner.
- De fysiologiske forandringene: høy puls, skjelving, rødming
- De ytre reaksjonsmåtene: måten vi viser følelsene våre på til omverden

Primære emosjoner er de medfødte emosjonene våre(glede, sinne). De Sekundære emosjonene er utviklet med påvirkning av miljøet vårt(skam, skyld).

Emosjoner og atferd:
- Sinne og aggresjon: er knyttet til frustrasjon og den sosiale læringen.
- Frykt eller redsel: kommer i situasjoner vi ikke mestrer eller ikke tror vi mestrer.

Emosjonell modenhet:
De emosjonelle reaksjonene vi  utvikler etterhvert som vi vokser.

Sammendrag av Menneskets utvikling

Den primære sosialiseringen skjer blant familien og personer som står oss veldig nær, mens sekundærsosialisering skjer på skolen, idrettslaget og i nærmiljøet.

Bronfenbrenners fire system:
- Mikrosystemet: nærmiljøet altså hjem, skole, barnehage, venner, naboer og idrettslag
- Mesosystemet: samspillet mellom barnets forskjellige miljø(hjem og skole/barnehage)
- Esosystemet: de miljøene barna sjeldent oppholder seg i, men som allikevel påvirker henne(foreldrenes jobb)
- Makrosystemet: tradisjoner, verdier, livssyn og politikk


Vi mennesker utvikler oss blant annet ved å etterligne og imitere forskjellige rollemodeller dette kaller vi modellæring.

Erik Eriksons8 faser:
- Tillit eller Mistillit: 0-1,5 år: en ikke-sosial fase. Barnet utvikler trygghet og tillit til omgivelsene.
- Grunnlegende selvstendighet eller skam: 1,5-3år: er en presosial(ikke ekte sosial) fase. Barnet har en sterk fysisk, intellektuell og språklig utvikling. Barnet ønsker selvstendighet og å oppfylle foreldrenes krav.
- Iniativ eller skyldfølelse: 3-6år: frigjøring fra foreldrene. Barnet har energioverskudd og er svært nysgjerrig.
- Arbeidsiver eller underlegenhet: 6-12år: starter å samarbeide med andre og sammenligner seg med andre.
- Identitet eller rollekonflikt: ungdom: de gjennomgår store fysiske og psykiske forandringer
- Nærhet eller Isolasjon: tidligvoksen: identiteten er hovedsaklig grunnlagt. de er klare for dypere vennskap og  forhold.
- Produktivitet eller stillstand: midtveis i livet: finne meningen i livet og lykkes i arbeidslivet.
- Jeg-integritet eller fortvilelse: alderdom: godta hvordan livet har vært.


Positiv atferd er når du gjør noe som er generelt nyttig og ikke er rettet mot/til et bestemt menneske. Prososial atferd derimot er når du gjør noe for å hjelpe et menneske frivillig uten å forvente noe igjen for det, bortsett fra kanskje ett lite takk. Altruisk atferd er når den positive og prososiale atferden har blitt internalisert(en del av personen), gjennom hans/hennes væremåte.  
  

Viktige begreper innen utviklingspsykologien

I psykologien finner vi mange fremmedord, men også mange allmenne ord som vi bruker i dageliglivet. Men hva legger vi egentlig i disse ordene og hva betyr de?

Behov og mangeltilstand: behov er noe vi trenger som søvn og trygghet, dine behov styrer atferden. Ved etterlengsel av et behov foreligger det en mangelstilstand.  

Likevektteorien: går ut på at mennesket alltid forsøker å komme i indre balanse, dersom de opplever ubalanse. Dette gjelder blant annet kroppstemperaturen vår.

Behovspyramiden: ble utviklet av den amerikanske psykologen Marslow. Han har delt inn våre behov etter hvilke behov vi setter først. de behovene vi setter foran alt annet er de fysiske behovene våre(søvn, mat, drikke). Tilfredsstiler vi de fysiske behovene våre vill vi i neste rekke bli oppmerksomme på behovet for trygghet(økonomisk-trygghet og trygge omgivelser). Videre kommer behovet for kjærlighet og samhørighet(gi og få kjærlighet) som blir fulgt opp av det behovet vi har for å bli akseptert og respektert. Til slutt har vi behovet for å realisere seg selv altså det å utnytte de mulighetene vi har samt å virkeliggjøre drømmene våre.


Emosjoner: er opplevelser/reaksjoner(glede/sorg), reaksjonene kan merkes ved blant annet økt puls, rødme.

De tre opplevelses- og handlings-komponentene: Den følelsesmessige opplevelsen er vår personlige følelse(hva vi føler inni oss). De fysiologiske forandringene er hvordan vi kroppen vår reagerer(høy puls, skjelving). De ytre reaksjonsmåtene bygger på hvordan vi viser følelsene våre.

Primære og sekundære emosjoner: Primære emosjoner er våre medfødte "reaksjoner" som sinne og glede. Sekundære er de vi har utviklet med påvirkning fra miljøet(skam og skyld)

Forskjellen på frykt/redsel og angst: Frykt kommer når det foreligger en reel fare mens Angst forekommer når du ikke står ovenfor en reel fare men at du allikevel føler en følelse av redsel 

Emosjonell modenhet: vi utvikler den emosjonelle modenheten etterhvert som vi vokser. Emosjonell modenhet er våre emosjonelle reaksjoner.