Psykologiens historie og utvikling

Psykologi er det å kunneforstå egne og andres tanker. Det er de prosessene som gir grunnlag for vår atferd. 

Psykologi betyr læren om sjelen. Innen vitenskapen mener man psykologien er læren om atferd og mentale prosesser. Med atferd mener jeg våre handlinger og reaksjonsmønstre, mens i de mentale prosessene legger jeg tanker, følelser, behov og motiv.

Fra filosofiske tanker til psykologi

Antikken(700-500 f.kr): På antikkens tid var filosofene veldig opptatte av menneskets sjeleliv. Det er tre filosofer som er spesielt viktige for psykologien fra antikken:

• Sokrates: mente sjelen var fri og at den tilhører en annen verden. han mente også at sjelen hadde liv før vi ble født
• Platon: var eleven til Sokrates og mente mye det samme. Han mente at kropp og sjel var atskilt og at sjelen derfor var fri
• Aristoteles: mente sjelen hadde begrenset frihet og at kropp og sjel er mer en helhet. Han mente også at sjelen er evig og at den egentlig hører til en annen verden

 Dualismen utviklet seg under Antikken.

Middelalderen og renessansen(500-1500 e.kr): På denne tiden prøvde de lærde å forstå sjelens betydning. Dette gjorde at de spurte seg selv: Hvilke kunnskaper de trengte for å forstå menneskets tanker og handlinger? Dette delte forskerne inn i tre grupper hvor mekanismen skiller seg veldig ut fra vitalismen og dualismen.  

• Mekanismen: de mener mennesket er et system som er sammensatt av deler som fungerer etter fysiske lover. De mente at sjelen var en del av blodomløpet. Galeleo Galilei var viktig i denne perioden med sitt studie av himmellegemer. Isaak Newton sine funn med fysiske gjenstander var også viktig i mekanismen.
• Vitalismen: vokste fram som en reaksjon på mekanismen. De mener alt liv inneholder en energikilde nemlig sjelen. De mener sjelen har aktive krefter i seg som ikke kan forklares ved mekanikk og naturlover.
• Dualismen: la vekt på forholdet mellom kropp og sjel. De mente det var to atskilte deler som måtte ses i sammenheng. En av de mest kjente filosofene innen Dualismen var Descarts som mente at vi på den ene siden hadde sjelen og kroppen på den andresiden. Han mente sjelen var vår beviste del, mens kroppens del er verden omkring oss. Altså mente man at de to delene er skilt fra hverandre, men de er avhenge av hverandre og at de står i et gjensidig forhold til hverandre.

Psykologien fra 1750: 

• Fakultets psykologi: De beskrev sjelen etter de evner eller krefter den hadde. her deler man sjelen i to nemlig den rasjonelle delen og den irrasjonelle delen. Den rasjonelle delen er forstanden og fornuften altså det vi kan vite, innse og forstå. Den irrasjonale delen er derimot våre drifter, følelser og vilje. De to delene menes her å være avhengige av hverandre. 
• Emperismen: var skeptiske til tanken om at noe er medfødt. De mente all kunnskap kommer fra erfaringer gjennom sanseinntrykk. 
• Assosiasjonismen: Beskriver hvordan ulike tanker holder sammen. Altså hvordan en tanke fører videre til en annen som igjen fører til en annen tanke osv.

Psykologi fra rundt 1850:

• Vitenskaplig psykologi: går ut på at vis det kommer en påstand må den testes. Her er Darwins forskning på artenes opprinnelse og Galtons studie om arv eller miljø svært viktige. I tillegg var også Binets Iq-tester svært viktige.
• Funksjonalismen: Gikk ut på å finne ut hva som er medfødt, instinktivt og miljø-bestemt/lært. Thorndikes katteforsøk og Pavlovs hundeforsøk har vært med på å utvikle kunnskapen vår.
• Abnormalpsykologi: er studiet på det som avviker fra det normale. Altså avvik i atferd, tankemønster og følelser. Her var legen Charcot en av de freste, han var på den tiden ledende på nevroser. Freud er nok den mest kjente på dette området. Han lete etter årsakene til atferden i underbevisstheten og utviklet etterhvert psykoanalysen.

Psykologien 1900-1950:

• Psykoanalysen: mente nevroser kom av konflikter i underbevisstheten. Nevrosene kom ofte av barndoms traumer og seksualitet.
• Atferdspsykologien: ble grunnlagt av Watson. Her legges det vekt  på atferd. De ser på sammenhengen mellom sanseinntrykk og atferden sanseinntrykkene fører til.
• Gestaltpsykologi:  tar utgangspunktet i assoiasjonismen. De mener man ikke kan se på de enkelte enhetene, men at man måtte se på helheten.

Psykologi etter 1950: Psykoanalysen ble etterhvert erstattet med den psykodynamiske teori. Vi legger nå stor vekt på fri vilje og hva som skal til for at individet skal utvikle seg best mulig ut i fra deres evner og kunnskaper. 

Hvordan skrive en forskningsrapport innen psykologi

Vi skrev en forskningsrapport  innen psykologi i starten av skoleåret, så jeg tenkte jeg skulle legge ut en enkel og for klarende mal for en slik rapport.

Når man skriver en forskningrapport skriver man det alltid punktvis. Du starter da selvfølgelig med overskriften og fortsetter så med følgende punkter:

1. Abstract: det er det samme som et sammendrag av teksten. Du skriver det abstracte helt til slutt, men du plasserer det øverst under overskriften

2.Introduksjon: her forteller du leseren hva du vet og hva du ønsker å finne ut av i løpet av forsøket. I tillegg kan du også gjerne henvise til andre undersøkelser/forsøk som har tilknytning til ditt forsøk.

3.Metode: her skriver du konkret hva du gjorde i kronologisk rekkefølge 

4.Resultat: her skriver du hva du fant ut

5. Diskusjon: her skriver du om hvordan dette stemte med hva du viste fra før og legger frem din konklusjon.

6. Referanser

Hvis du selv skal gjennomføre et liknende forsøk og trenger en plass å finne noen andre liknende undersøkelser er skepsis eller scholar gode steder å lete. 

      

Behov og Emosjoner

Behov: 
Det er noe vi trenger(søvn,mat). Behovet gir oss motivasjon som igjen gir oss krefter og handlekraft.
Likevekstteorien går ut på at kroppen prøver å komme i balanse ved ubalanse.
Marslows behovsteori: Marslow utviklet det vi idag kaller humanetisk psykologi. Han lagde er pyramide for å vise i hvilken rekkefølge våre behov kommer:
1. Fysiske behov: mat, drikke, søvn, kroppstemperatur
2. Behov for trygghet: økonomi og omgivelsene
3. Behov for kjærlighet og samhørighet: gi og få Kjærlighet
4. Behov for å bli respektert og akseptert
5. Behov for å realisere seg selv: utnytte de mulighetene man har

Emosjoner:
En opplevelse/reaksjon(glede, sinne), kan også være endringer i kroppen som økt puls.
Opplevelser og handlings komponenter:
- Den følelsesmessige opplevelsen: Den personlige følelsen du kjenner.
- De fysiologiske forandringene: høy puls, skjelving, rødming
- De ytre reaksjonsmåtene: måten vi viser følelsene våre på til omverden

Primære emosjoner er de medfødte emosjonene våre(glede, sinne). De Sekundære emosjonene er utviklet med påvirkning av miljøet vårt(skam, skyld).

Emosjoner og atferd:
- Sinne og aggresjon: er knyttet til frustrasjon og den sosiale læringen.
- Frykt eller redsel: kommer i situasjoner vi ikke mestrer eller ikke tror vi mestrer.

Emosjonell modenhet:
De emosjonelle reaksjonene vi  utvikler etterhvert som vi vokser.

Sammendrag av Menneskets utvikling

Den primære sosialiseringen skjer blant familien og personer som står oss veldig nær, mens sekundærsosialisering skjer på skolen, idrettslaget og i nærmiljøet.

Bronfenbrenners fire system:
- Mikrosystemet: nærmiljøet altså hjem, skole, barnehage, venner, naboer og idrettslag
- Mesosystemet: samspillet mellom barnets forskjellige miljø(hjem og skole/barnehage)
- Esosystemet: de miljøene barna sjeldent oppholder seg i, men som allikevel påvirker henne(foreldrenes jobb)
- Makrosystemet: tradisjoner, verdier, livssyn og politikk


Vi mennesker utvikler oss blant annet ved å etterligne og imitere forskjellige rollemodeller dette kaller vi modellæring.

Erik Eriksons8 faser:
- Tillit eller Mistillit: 0-1,5 år: en ikke-sosial fase. Barnet utvikler trygghet og tillit til omgivelsene.
- Grunnlegende selvstendighet eller skam: 1,5-3år: er en presosial(ikke ekte sosial) fase. Barnet har en sterk fysisk, intellektuell og språklig utvikling. Barnet ønsker selvstendighet og å oppfylle foreldrenes krav.
- Iniativ eller skyldfølelse: 3-6år: frigjøring fra foreldrene. Barnet har energioverskudd og er svært nysgjerrig.
- Arbeidsiver eller underlegenhet: 6-12år: starter å samarbeide med andre og sammenligner seg med andre.
- Identitet eller rollekonflikt: ungdom: de gjennomgår store fysiske og psykiske forandringer
- Nærhet eller Isolasjon: tidligvoksen: identiteten er hovedsaklig grunnlagt. de er klare for dypere vennskap og  forhold.
- Produktivitet eller stillstand: midtveis i livet: finne meningen i livet og lykkes i arbeidslivet.
- Jeg-integritet eller fortvilelse: alderdom: godta hvordan livet har vært.


Positiv atferd er når du gjør noe som er generelt nyttig og ikke er rettet mot/til et bestemt menneske. Prososial atferd derimot er når du gjør noe for å hjelpe et menneske frivillig uten å forvente noe igjen for det, bortsett fra kanskje ett lite takk. Altruisk atferd er når den positive og prososiale atferden har blitt internalisert(en del av personen), gjennom hans/hennes væremåte.  
  

Viktige begreper innen utviklingspsykologien

I psykologien finner vi mange fremmedord, men også mange allmenne ord som vi bruker i dageliglivet. Men hva legger vi egentlig i disse ordene og hva betyr de?

Behov og mangeltilstand: behov er noe vi trenger som søvn og trygghet, dine behov styrer atferden. Ved etterlengsel av et behov foreligger det en mangelstilstand.  

Likevektteorien: går ut på at mennesket alltid forsøker å komme i indre balanse, dersom de opplever ubalanse. Dette gjelder blant annet kroppstemperaturen vår.

Behovspyramiden: ble utviklet av den amerikanske psykologen Marslow. Han har delt inn våre behov etter hvilke behov vi setter først. de behovene vi setter foran alt annet er de fysiske behovene våre(søvn, mat, drikke). Tilfredsstiler vi de fysiske behovene våre vill vi i neste rekke bli oppmerksomme på behovet for trygghet(økonomisk-trygghet og trygge omgivelser). Videre kommer behovet for kjærlighet og samhørighet(gi og få kjærlighet) som blir fulgt opp av det behovet vi har for å bli akseptert og respektert. Til slutt har vi behovet for å realisere seg selv altså det å utnytte de mulighetene vi har samt å virkeliggjøre drømmene våre.


Emosjoner: er opplevelser/reaksjoner(glede/sorg), reaksjonene kan merkes ved blant annet økt puls, rødme.

De tre opplevelses- og handlings-komponentene: Den følelsesmessige opplevelsen er vår personlige følelse(hva vi føler inni oss). De fysiologiske forandringene er hvordan vi kroppen vår reagerer(høy puls, skjelving). De ytre reaksjonsmåtene bygger på hvordan vi viser følelsene våre.

Primære og sekundære emosjoner: Primære emosjoner er våre medfødte "reaksjoner" som sinne og glede. Sekundære er de vi har utviklet med påvirkning fra miljøet(skam og skyld)

Forskjellen på frykt/redsel og angst: Frykt kommer når det foreligger en reel fare mens Angst forekommer når du ikke står ovenfor en reel fare men at du allikevel føler en følelse av redsel 

Emosjonell modenhet: vi utvikler den emosjonelle modenheten etterhvert som vi vokser. Emosjonell modenhet er våre emosjonelle reaksjoner.

Utviklingspsykologi

Ida og jeg hadde framføring i utviklingspsykologi her om dagen, så jeg tenkte dere skulle få ett lite sammendrag om hva utviklingspsykologi er:

Utviklingspsykologi handler om menneskets utvikling igjennom livet. Vår adferd, personlighet og egenskaper er forskjellige fra menneske til menneske. Utviklingspsykologiens målsetting er å knytte endringer i atferd og egenskaper til alder. Det er altså meningen å finne ut hvilke endringer som skjer i de forskjellige alderstrinnene.

Utviklingen fra fødsel til voksen ble ignorert gjennom mye av historien. Barn ble ofte ansett som små versjoner av voksne. Det var altså noen som påsto at barn var født med kunnskap. Det ble også gitt liten oppmerksomhet til at barns kognitive evner, språkbruk og fysisk vekst endret seg med stigende levealder. Interesse for barns utvikling begynte å ta fart i det 20. århundre, til å begynne med gjerne med fokus på abnormal atferd.

Det finnes flere ulike psykoanalytiske teorier. Sigmund Freud mente blant annet at opplevelser og erfaringer i barndommen var det som påvirket menneskets utvikling mest.

Erik Erikson mente derimot at utvilingen foregår igjennom hele livet. Han kom blant annet med en teori ” eriksons 8 stadier” som handler om de 8 stadiene i livet. Mens Erikson la frem den sosiale utvilingen, kom Jean Piaget med ulike stadier i den tankmessige utviklingen. Han la for eksempel frem teorier om ”årsak virkning”. 

Piagets teori om den tankemessige utviklingen

Biologen og psykologen Jean Piagets er kjent for å ha beskrevet hvordan tenkningen vår utvikler seg fra barnets fødsel til  ungdomsalderen. Han har delt den tankemessige utviklingen i fire deler:


0-2 år: Den sensemotoriske perioden
Barnet starter livet med bare noen få reflekser men utvikler seg raskt. i starten vil barnet være mest interessert i egen kropp og registrere forandringen kropppen gjør når de tar på noe. Etter hvert som barnets hukomelse utvikler seg får de mer bruk for de erfaringene de har skaffet seg ved å ta på forskjellige ting. Ved ett års alderen begyner de å eksperimentere med ting for å få noe til å skje. Barnet vil etterhvert få små anelser om årsak og virkning, samt at de også kan starte å oppfatte det "virkelige".


2-6 år: Den preoperasjonelle perioden
I denne periode utvikler barnet sitt språk og får et bedre begreps aspekt. Barnets tankegang er for det meste egosentrisk, det vil si at de bare ser tingene fra sitt eget ståsted. Barnet skjønner og fester seg bare ved det mest iøynefallende og har dermed begrenset evne til reversibel tenkning.  


6-12 år: Den konkretoperasjonelle perioden
I denne perioden kan barnet utføre tankeoperasjoner knyttet til konkrete handlinger de selv gjør. Barnet starter å se kunne forutse fenomener og tidligere erfaringer er med på å forklare nye liknende fenomener for barnet. Barnet har i denne alderen spesielt oppmerksomheten på det konkrete (virkeligheten). Detter gjenspeiles ofte i deres tegninger og spørsmål.


Fra 12år: Den formaloperasjonelle perioden

I dette stadiet går barne litt bort fra det konkrete og blir i stand til å ta antakelser. De klarer nå ut ifra logikk å tenke seg frem til det rette svaret.

Persepsjonstest

Gå inn på lenken og ta testen, jeg anbefaler det på det sterkeste. Klarer du det?

Se også om du klarer å se de forskjellige tingene på bildene.
Løsningsforslag kommer nederst på innlegget.

Greier du å se hvem som skjuler seg bak prikkene?

1. ung dame og gammel dame.
2. dødninghode og to grim reaper.
3. kvinne ansikt og en jazz musiker
4. to ansikter og en vase
5. Michael Jackson

Stemmer E.H.Eriksons stadier i virkeligheten?

Vi (Ida og Oda) har besøkt en barnehage for å finne ut om Erik Homburger Eriksons teori om de 8 stadier ved menneskets sosiale utvikling stemmer i virkeligheten. Vi intervjuet ansatte på en avdeling med barn fra 0-3 år og 3-6 år. Noe som også førte til at vi bare har informasjon om de 3 første stadiene.

Vi tok for oss den første fasen først, altså ” tillitt eller mistillit, 0-1,5 år”. Vi la frem påstandene om dette stadiet til de ansatte i barnehagen for å høre om hva de syntes om det.

De mente at unger som er i denne alderen greier å skille mellom foreldre og andre personer som ikke står de så nær. De vet hvem de skal forholde seg til og de klarer også å kjenne igjen foreldrene sine når de for eksempel kommer for å hente de i barnehagen. Dette er også grunnen til at mange barn den første tiden i barnehagen skriker når foreldrene går fra dem. De føler at de blir overlatt til seg selv og fremmede. Dette går selvfølgelig over etter hvert som barna blir kjent og trygg på de nye omgivelsene.

I fase to ”Selvstendighet eller skam 1,5-3 år” la de ansatte mest vekt på den fysiske utviklingen. De begynner å lære seg å rulle rundt, krabbe på alle fire og etter hvert reise seg opp å begynne å gå. De ansatte mente at det skjer veldig mye fra 1,5 år til 3 år slik at denne fasen ble litt uklar og kanskje burde deles opp i flere faser. Fra barna er 2,5 år er de veldig sensitiv for å lære språk. Barn kan faktisk lære opp til 100 nye ord om dagen. De begynner å forstå sammenhenger mellom ting. For eksempel ”puttekassen” som er en intellektuell leke. Det går ut på at man skal putte de forskjellige klossene der de hører hjemme. De begynner også å forså ord, og at ord betyr noe, ord kan ha en sammenheng. Når det kommer til skam forklarte de ansatte at mange barn begynner å forstå at de egentlig burde gå på toalettet i stede for å bruke bleie. Dette da selvfølgelig fra man er 2,5 år. Foreldre vil gjerne at barna skal begynne å bruke toalettet i stede for bleie når de har blitt såpass gammel. Dette kan føre til at barn som fortsatt bruker bleier når foreldre ikke vil det, kan få en følelse av skam. I denne alderen vil barn også begynne å gjøre ting selv. Som for eksempel å kle på seg selv, ordne håret selv eller bestemme hva de skal ha på seg.

Om den siste fasen ”initiativ eller skyldfølelse, 3-6år” mente de ansatte at dette er en periode hvor barna har mye energi og er veldig nysgjerrige. Ungene er hele tiden i aktivitet, samt at de stadig spør og graver om nye ting. Ungene starter å ta mer initiativ, de spør om lov og om å få være med. De mener at det er 2,5-3års alderen som er den verste fasen i det vi bruker å kalle trassalderen. Under denne perioden fremgår barna som vrang og vanskelig. Det er i denne alderen de begynner å oppdage at de er et selvstendig menneske og de begynner å finne ut at det finnes grenser og at de kan tøye grenser for å se hva som skjer og hvilke konsekvenser som oppstår. De merker at det er visse ting de kan bestemme selv og at etter hvert som de blir eldre får de lov til å bestemme mer og mer. Her mener også de ansatte at alderen fra 3 år til 6 år er ganske forskjellig. 4-5 åringer har ikke det samme behovet for opposisjon som 3-åringene.

Etter det vi har fått forklart i disse 3 fasene, synes vi at det stemmer godt med E.H. Eriksons faser. Både 1,5 -3 år og 3-6 år synes de ansatte at kom litt uklart frem ettersom det skjer så mye med barnets utvikling i disse aldrene og at disse fasene kanskje burde ha blitt delt opp i flere faser. 

Det Kognitive Kartet

Det kognetive kartet handler om vår tenking og hvordan vi bruker våre erfaringer og kunnskap i dagelilive.
Det handler om hvordan vi setter sammen det vi ser og lukter og lagrer det i hukomelsen slik at du ved en senere anledning husker det. Slik at du kan se det for deg og huske vilken nytte det har. Senere lærer vi oss også hva det heter og kan beskrive det med ord og kropsspråk.

For eksemkel: Første gang du får presentert ett koktegg fremfor deg studerer du det, lukter på det og legger det bak i hukomelsen slik at du senere kan huske at du har sett det før. Sitter det andre runt deg som spiser et kokt egg vil du ved hjelp av å oppservere dem oppfatte at egget kan knuses og at det under skallet også er hvitt, men at det er gult i mitten. Etter hvert som de fører egget til munnen og spiser det skjønner du at egget er spiselig. Etter å ha hørt ordet Egg noen ganger oppfatter du at den hvite tingen meg en gul klomp i mitten kalles et egg og du starter å kunne bruke ordet/symbolet egg selv på dette egget du har foran deg. Etterhvert som du har smakt på egget kan du også bruke språket ditt til å si om du liker egget eller ikke. Dette kan du både bruke ord og kroppspråk til.

Det sosiale utviklingsområdet

Det sosialeutviklingsområdet handler om forholdet vårt til andre mennesker og hvordan vi utvikler en sosial atferd i samspill med andre menesker. Dette kaller vi også sosial læring som vil si å lære seg en sosial atferd. Dette gjør vi gjennom hvilke sanksjoner vi får fra andre. Altså ved å se på måten andre reagerer på vår atferd, på deres respons merker man om dette bør gjentas eller ikke.


Erik Homburger Erikson har delt opp den sosiale utviklingen i 8 faser:

0-1,5 år : Tillit eller Mistillit

• Behov for tilfredsstillelse og omgivelsenes evne til å gi dette
• Utvikler en grunnleggende tillit eller mistillit til omgivelsene
• Barn og foreldre har forskjellige krav (eks. søvn og mat)
• Sosialisering eller oppdragelse i forhold til forbud
• "ikke sosial fase"

 1,5-3år: Selvstendighet eller Skam

• Barnet får stadig sterkere jeg-bevissthet
• Egosentrisk atferd
• Grenseutprøvning
• Det før sosiale stadiet

3-6år: Initiativ eller Skyldfølelse

• Utvikling eller utvidelse av den sosiale kretsen
• Kjønnsidentitet
• Grensesetting: ved uklare grenser kan barnet generalisere skyldfølelse

6-13år: Arbeidsiver eller Underlegenhet

• Sammenligner seg med andre (skole, idrett)
• Utvikler selvstendighet og selvinnsikt
• Evne til å reflektere over sosiale relasjoner og ekstensielle spørsmål

13år-tidlig voksen: Identitet eller Rollekonflikt

• Puberteten
• Utvikler evnen til å tenke logisk om abstrakte situasjoner
• Sammenligner seg med andre

Tidlig voksen alder: Nærhet eller Isolasjon

• Personen modnes for vennskap og kjærlighet på dypere plan
• Finne sin plass i arbeidslivet
• Dersom man ikke lykkes med dette kan en følelse av isolasjon tilta

 Midtveis i Livet: Produktiv eller Stillstand

• Evnen å finne lykke og mening i parforhold og arbeid
• Å mislykkes med dette kan føre til en følelse av nederlag

Alderdom: Jeg-integritet eller Fortvilelse

• Følelse av å ha funnet mening i tilværelsen
• Forsone oss med at livet går videre med nye generasjoner og at livet tar slutt

Miljøes betydning for oss mennesker

I psykologi timene i dag leste vi to forsøk: I det godes tjeneste og Miljø betyr mest for forskjeller i opplevelse av lykke.


I det godes tjeneste handler om hvordan man ved å gjøre en god gjerning kan påvirke flere hundre personer rundt deg som du ikke en gang kjenner. Personer som er vitne til disse gode handlingene blir nemelig snillere selv.

Miljøet betyr mest for forskjeller i opplevelse av lykke handler blant annet om at lykke bare består av 35% av forskjellene mellom menneskene i velvære, en tvilling test har vist at familielikhet i glede og velvære skyldes gener.
Ved hjelp av studier har man også funnet at ektefeller ligner hverandre i velvære og tilfredshet enn tilfeldighet skulle tilsvare. Partene velger som regel hverandre etter likheter fremfor at partene blir likere med tiden.

Hvis vi ser på forsøket i det godes tjeneste ser vi at miljø påvirker oss mennesker, men påvirker det oss så mye som de mener? kommer det en gammel dame på en full buss og noen gir henne plassen sin, tviler jeg sterkt på at noen av de rundt ville ha gjort det samme hvis de selv ved en senere anledning opplever at en gammel dame kommer på uten at det er noen sitteplass til henne. Jeg tror de ville blitt glad og rørt over denne handlingen, men jeg tror også at de fleste nå til dags er alt for gjerrige og late til å hjelpe denne gamle damen og dermed måtte stå resten av veien.  

Er det noen sammenheng mellom troen på parapsykologi og kjønn?

Abstract

Gjennom tidene har det blitt forsket mye på hvem som tror på det paranormale, men aldri før har man forsket på om kjønn har noe å si for ens tro på parapsykologien. Innen parapsykologien er det flere sider, vi skal også se på om det er noen forskjell mellom hvilken av dellene man tror på å kjønn. Gjennom tidene har kvinnene blitt fremstilt som de mest overtroiske, men er det sant? Det skal vi finne ut gjennom denne undersøkelsen på sammenhengen mellom kjønn og parapsykologi.     

Introduksjon

Parapsykologi er det ubevisste, ofte kallet "den sjette sans". Parapsykologi er delt inn i fire deler: Ekstrasensorisk persepsjon Psykokinese/ Telekinese Anormale erfaringer

      Apparisjonale fenomener.

1.      Ekstrasensorisk presepsjon er en oppfattelse utenom de vanlige sansene våre, det er de sansene noen får tak i som vi ikke pleier å kunne bruke. Telepati, klarsynthet eller synskhet er eksempler på Ekstrasensoriske presepsjoner.

2.      Psykokinese/Telekinese er det å kunne påvirke omgivelsen eller gjenstander rundt oss. Det vil si å for eksempel helbrede.

3.      Anormale erfaringer er det vi kaller ut av kroppen opplevelser. Opplevelser av å være nærdøden hvor man for eksempel ser "lyset", men det er også det å ha tidligere liv erfaringer.

4.      Apparisjonale fenomener er spøkelser, ånder og gjenferd.

Det vi enda ikke vet som vi ønsker å finne ut er om det er noen forskjeller mellom gutter og jenters opplevelser av paranormale opplevelser. Er det noen forskjell mellom troen på disse mediene og kjønn eller har det ikke noe med kjønn å gjøre. Dette er et spørsmål som enda ikke er stilt innen psykologien, det nærmeste spørsmålet noen så langt har spurt seg er om personlighet har noe med denne troen å gjøre(Auton, 2003).

Metode

Vi har valgt å bruke en spørreundersøkelse for å finne ut om hvilket kjønn man er, har noe å gjøre med om man tror på parapsykologi eller ikke. Vi valgte å bruke denne metoden for å få et mest mulig konkret svar på våre spørsmål. Til sammen har tjue personer i psykologi klassen vår gjennomført spørreundersøkelsen vår, ti jenter og ti gutter. Vi startet dette arbeidet ved å se på hvilke spørsmål som var reelle og hvilke begreper som var allmennkjente slik at alle kunne forstå spørsmålene. Videre valgte vi ut de beste spørsmålene. For at alle skulle svare ærligst mulig valgte vi å ha en anonym spørreundersøkelse med avkrysning. Etter å ha skrevet undersøkelsen, skrev vi den ut og ga den til ti vilkårlige av hvert kjønn i klassen. Etter å ha samlet inn de ferdig utkryssete spørreundersøkelsene telte vi opp hvor mange som hadde svart hva og satte opp et linjediagram med resultatet. Videre drøftet vi de opplysningene vi hadde funnet.

Resultat

Ved hjelp av denne undersøkelsen fant vi ut at det er store forskjeller mellom kjønn og deres tro på det paranormale. På tabellen nedenfor ser man at jenter er langt mer overtroiske enn gutter, mens 8 av 10 jenter tror på spøkelser er det bare 4 av 10 gutter som tror på spøkelser. Undersøkelsen viser også at det eneste innen parapsykologien som flere gutter enn jenter har opplevd eller tror på er det at flere gutter har vært vitner til noen av disse fenomenene enn jenter. Vi ser også det at den største forskjellen mellom kjønnenes tro er troen på de klarsynte, hvor det er 8 av 10 jenter som tror på det klarsynte, mens bare 2 av 10 gutter tror på dette. Det vil si at det i gjennomsnitt er fire ganger så mange jenter som tror på de klarsynte enn gutter.

Diskusjon

Ved å se på resultatene ser vi at jenter tror mye mer på parapsykologi enn gutter, hva kommer dette av? Er det genetisk lenket til kjønn eller er det påvirkningen fra omgivelsene rundt oss? Hvis det er genetisk er det stor sannsynlighet at hvor mye vi tror på, ikke kommer av hvor mye kvinne vi eller gutt vi er, men av omgivelsene våre. Jeg mener at hvis en gutt vokser opp med bare kvinner rundt seg vil han automatisk tro mer på parapsykologien enn de fleste andre gutter fordi han er vokst opp med mange som tror på det paranormale. Det samme gjelder om en jente hadde vokst opp blant bare menn, hun ville tilnærmet seg deres mening om det meste og derfor ikke vært like redd det paranormale som andre jenter. Undersøkelser(Genovese,2005) har også vist at lærernes tro på det paranormale har stor innflytelse på hvor vidt barn tror på paranormale fenomener, men ved vår undersøkelse blir deler av dette utsagnet motbevist ved det faktum at en lærer nå til dags underviser i gjennomsnitt bare et kjønn og vil dermed heller ikke kunne påvirke hvert kjønn til å tro helt ulikt som vår undersøkelse viser, men læreren kan være med å påvirke hvor sterkt sine elever tror på det paranormale.    

Det som er oppsiktsvekkende ved denne undersøkelsen er at det er flere gutter enn jenter som mener de har vært vitne til noen paranormale fenomener, selv om det er flere jenter som tror på disse fenomenene. Dette kan det være flere forklaringer på, guttene kan rett og slett ha opplevd et slikt fenomen men funnet en logisk forklaring på det. De kan også ha ment at det de opplevde bare var lureri og skuespill. Vi har også en siste mulighet nemlig at de har sett noe på film, tv, internett eller liknende og ment at de dermed har opplevd det gjennom skjermen.

Det vi kan konkludere etter denne undersøkelsen er at jenter tror mye mer på det paranormale enn hva gutter gjør. Dette vil si at kjønn spiller en rolle om hvem som tror på parapsykologien.

Referanser

Genovese (2005), Paranormal belives, schizotypy, and thinking styles among teatchers und future teatchers. Personality und Individual Diffrences 39

Auton (2003), It isn’t that strange: paranormal belief and personality traits. Social behavior and personality 31(7)

Psykologi og forskning

Her kommer et samendrag fra lærer boken min psykologi 1, mennesket i utvikling som er skrevet av Gjøsund og Huseby og utgitt av Cappelen Damm forlag. dette sammendraget er skrevet ut fra side 27 til 32 i læreboka.

Psykologi som fagfelt

1. 
   
   Psykologisk grunnforskning: tar for seg teoretiske spørsmål. De fleste resultatene innen psykologisk forskning kommer fra dette.  
2. 
   
   Utviklingspsykologisk forskning: Kommet frem til at barn lærer best når de får ta på, leke med, se på og snakke om det de lærer.
3. 
   
   flertolkninger innenfor psykologien kan forvirre oss, vi tenker det hadde hvert enklere hvis teoriene kunne være mer samstemte.

         -Flertydningen  gir oss muligheten til å se en

          sak fra flere sider.

         -Vi kaller de forskjellige tolkningene ulike
          perspektiv.
 

 

Psykologisk grunnforskning

1. 
   
   Utviklingspsykologi: studiet av mennesket fra død til fødsel. De forsker spesielt på utviklingen fram til 20 årsalderen.
2. 
   
   Læringspsykologi: hva læring er, hva som skjer, hvordan læringen foregår og hva som må legges til rette for effektiv læring.
3. 
   
   Persepsjonspsykologi: studiet av sanseapparatet, hvordan vi oppfatter, fortolker og gir mening til det vi sanser.
4. 
   
   Sosialpsykologi: samspillet mellom oss menesker, oppfattelse av hverandre og hvordan forholdet vi har til personer preger atferden.
5. 
   
    Personlighetspsykologi: prøver å finne ut hvorfor vi blir den vi blir, utvikler oss slik vi gjør og hvorfor vi blir relativt ulike selv om vi lever opp under nokså like forhold.
6. 
   
   Biologisk orientert psykologi: opptatte av hvilke egenskaper som er nedarvet og hvordan mennesket har utviklet seg gjennom evolusjon.

Anvendt psykologi

Anvendes innenfor ulike sektorer i samfunnet, her tenker vi hovedsaklig på de med psykiske problemer. De vanligste typene behandling er terapi i gruppe, individuell behandling eller familieterapi.

1. 
   
   Pedagogisk  psykologi: læringspsykologi, utviklingspsykologi og personlighetspsykologi som blir praktisert i undervisnings- og oppdragelsesarbeid. 
2. 
   
   arbeids-, organisasjons- og ledelsespsykologi: kunnskap om hva som bedre kan sette oss i stand til å få mennesker til å samarbeide og løse konflikter.
3. 
   
   Helsepsykologi: Bruk av psykologisk kunnskap for å fremme god helse og forebygge sykdommer og helseproblemmer.
4. 
   
   Idrettspsykologi: Bruke kunnskap fra læringspsykologi, gruppepsykologi og kunnskap om motivasjon til å forbedre prestasjoner innen idretten.
5. 
   
   Amatørmessig bruk av psykologi: kunnskap innen psykologien som er blitt en del av almennkunnskapen.  

Finnes parapsykiske sammenhenger?

Ja, da har vi fått nye oppgaver fra læreren vår, som er lagt ut på hans blogg mesosystemet. Jeg har da valgt å drøft denne påstanden: Selv om det ikke er mulig å bevise at parapsykologiske sammenhenger finnes, betyr ikke det at slike sammenhenger ikke finnes.

Jeg vil si det at vi så langt ikke har noen mulighet til å vite om det finnes parapsykologi eller ikke. Det er ikke bevist at det finnes noe slikt, men det er heller ikke bevist at det ikke finnes. Om parapsykologi bare er overtro eller ekte tror jeg aldri vi kommer til å finne ut av.

De som er overtroiske tror jeg lett kan overdrive, de kan for eksempel komme hjem og mene at noen har flyttet tøfflene deres. I en slik situasjon er det helt klart at det kan ha vært et gjenferd eller noe som har flyttet tøfflene, men vedkommene kan også ha satt fra seg tøfflene der og trodd at han hadde satt dem i fra seg en annen plass.

Selv om parapsykologi aldri er vitenskaplig bevist, kan vi ikke si at det ikke finnes. Det er klart det er mange blauff makere, som later som at de for eksempel er klarsynte, men jeg tror det finnes de som har den "sjette sans".

Parapsykologi

Sist psykologi time hadde vi om parapsykologi, som går på det vi bruker å kalle "den sjette sans". Parapsykologi er delt inn i fire deler:

• Ekstrasensorisk persepsjon
• Psykokinese/ Telekinese
• Anormale erfaringer
• Apparisjonale fenomener

Ekstrasensorisk presepsjon
Det er en oppfattelse utenom de vanlige sansene våre, det er de subliminal persepsjonale altså de sansene noen får tak i som vi ikke pleier å kunne bruke. Telepati, klarsynthet eller synskhet er eksempler på Ekstrasensoriske presepsjoner.

I psykologi timen prøvde vi oss blant annet på telepati. Vi arbeidet i par hvor den ene skulle tegne geometriske figurer på et ark for eksempel en trekant med en runding inni. Etterpå skulle man ved hjelp av tankeoverføring overføre figuren fra den som hadde tegnet figuren til den andre som så skulle tegne den figuren den hadde fått frem i hodet under telepatien. Det var faktisk noen som fikk til dette opptil flere ganger på rad.

Psykokinese/ Telekinese

Det å kunne påvirke omgivelsen eller gjenstander rundt oss er det vi kaller Psykokinese. Snåsamannen er et godt eksempel på dette. Han påvirker omgivelsene ved å helbrede de syke, han har til sammen helbredet over 50 000 mennesker.

  Anormale erfaringer
Dette er ut av kroppen opplevelser. Opplevelser av å være nærdøden hvor man for eksempel ser "lyset", men det er også det å ha tidligere liv erfaringer. Hypnose blir ofte brukt for å finne ut mer om ens tidligere liv, hvor man for eksempel kan finne ut at man levde som operasanger på 1840 tallet.

Apparisjonale fenomener
Spøkelser, ånder og gjenferd er det vi kaller apparisjonale fenomener. Omriss av personer, stemmer, flytting av ting. Sjeler som ikke greier å gi slipp på sitt tidligere liv.

Film om psykiatriens historie fra spekter på nrk

I dag i psykologitimene så vi denne filmen om psykiatriens historie. Den handler om alle de gale måtene de har prøvd å behandle psykiatriske pasienters lidelser på. Det er mange av disse behandlingsmåtene det er umulig å tenke seg hvordan behandlerne har kommet fram til.

Da de startet behandlingen på 1850 tallet, var det en veldig snill behandlingsmåte. Riktig nok var pasientene innesperret på asyl, men de var omgitt av fine omgivelser og fikk leve et normalt liv med arbeid. Mange av de psykotiske pasientene kom fra fattigdommen og fikk på mange måter et bedre liv på asylet. De produserte alt det de trengte selv, de vevde og drev blant annet med jordbruk. Asylene har enkelte ganger hvert sammenlignet med arbeidsleirer.

Opp gjennom tidene har forskjellige metoder blitt brukt til å behandle de med psykiskelidelser, de har blant annet brukt lange bad, sengeleie, nitrogenrom, elektrosjokk og sjokkbehandling. Noen av de verste behandlings måtene deres var blant annet sprøyte behandlingen, hvor enkelte kan få mellom 20-50 stikk om dagen. De mente på et tidspunkt at psykiskelidelser var et type virus som de kunne helbedre ved å gi pasientene andre virus slik at de fikk feber og at viruse forlater kroppen med feberen. på grunn av denne teorien sprøytet de malaria viruset inn i pasientene da malariaen var på sitt verste, denne innsprøytningen gjorde at mange døde. Logotomi vil nok jeg si var deres verste behandlingsmetode, det er hjernekirurgi som de utførte mens pasientene var våkne uten noen form for bedøvelse. De fjernet den øverste delen av pannebrusken for så å bare skjære litt fritt og lappe dem sammen igjen. Legotomien førte til stor angst hos mange av pasientene samt at de mistet noen av følelsene sine.

Nå i vår tid behandles pasientene alt for mye med piller og alt for lite med samtale med psykolog. i dag har vi tre hovedtyper medisin: antipsykotisk, antideprisiva og stemningsantisiva. Gjennom filmen møtter vi også ei dame som fikk vite at hun aldri kom til å bli frisk fra sin psykiskelidelse, men som beviste at det kan man bare man går inn for det selv.

Vi har et veldig fint museum her i Trondheim om psykiatriens historie, jeg husker ikke hvor det er for øyeblikket, men det er virkelig å anbefale for de som er interessert i psykiatriens historie. Jeg var der i sommer med min mor og bror og synnes virkelig det får fram alle de umenneskelige behandlingsmåtene de har brukt innen psykiatrien.

Sigmund Freud & hans teori om det ubeviste

Sigmund Freud er en av våre mest kjente nevrologer og psykologer. Han ble født i 1856 og kom fra Østerrike. Han er skaperen av psykoanalysen som jeg skal forklare mer om litt senere i dette innlegget. Freud fikk i 1930 Goetprisen og i 1938 emigrerte han til Storbritannia etter Østerrikes << Anschluss>>. Han døde bare et år etter at han kom til Storbritannia.



Da Freud startet sitt vitenskaplige arbeid som fysiolog så spesialiserte han seg etter hvert som lege på nevrologiske sykdommer og offentliggjorde flere av sine studier. Etterhvert gikk hans interesse av nevrotiske lidelser over til behandling av dem. Han studerte i 1885 i Paris hos Charcot og har senere jobbet med legen Josef Breuer.



Freud startet å behandle pasientenes nevroser ved hjelp av hypnose, slik som Jean-Martin Charcot også gjorde. Men etter hvert utartet han sin egen metode for å finne ut hva som ligger bak det ubevisste sjeleliv. Denne metoden blir kalt psykoanalyse, den går ut på at nevroser kommer av ting som vi ikke er klar over, ting som ligger i underbevisstheten vår. Gjennom samtaler med pasientene prøvde han å finne den opprinnelige konflikten, for ved å hjelpe pasienten se hovedproblemet og slik gjøre pasienten frisk.

Fraud mente det mellom det bevisste og ubevisste var et motsetningsforhold og mente kampen mellom disse var det sentrale i psykologien. Ved hans samtaler med pasientene prøvde han å få dem til å snakke så fritt som mulig og bare la det som falt dem inn komme ut, uten å tenke på om de var noen form for ”flauser” (uforskammede, uanstendige eller lignende). Spesielt det materialet som kommer fra pasientenes drømmer hadde stor betydning under hans arbeid. Det helt avgjørende for denne behandlingen er hvor godt pasienten greier å løsrive seg å fortelle hele sannheten og spesielt greie å være ærlige mot seg selv. Som regel fant han at årsaken til nevrosen var glemte barndomskonflikter og følelsesreaksjoner.

Freud utvidet etter hvert psykoanalysens bruksområder til å omfatte angstnevroser, fobier, tvangsnevrose, pluss noen til. Nå i senere tid har man også kunnet anvende denne metoden til blant annet forskjellige karakterforstyrrelser og tilpasningsvansker. Denne behandlingen kan ta svært lang tid, ofte mange år, men det er ikke alltid den kurerer.

Ja dere dette er altså mitt innlegg om Freud og hans teori om det ubeviste. Håper jeg har skrevet det på en måte som gjør det litt enklere å forstå Freuds teori:)

Litt om meg

Hei.


Jeg heter Oda Brauten Skolbekken og bor i Sjetnemarka i Trondheim. På fritiden min spiller jeg fotball på Kolstad og volleyball på Sjetne. Volleyballen er egentlig bare for å bevege seg og ha det artig.



Jeg har valgt psykologi fordi jeg synes det er spennende å lære om hva som ligger bak alt vi gjør. Hvorfor vi gjør det vi gjør, tenker det vi tenker og i det hele tatt hva som gjør at vi blir den vi blir. Det som kanskje interesserer meg mest innenfor psykologien er psykoanalysen, atferdspsykologien og abnormalpsykologien. Min far underviste før psykologi på ntnu og min mor er psykiatrisksykepleier så jeg har vel interessen min fra dem.

Psykologiens historie

I dag lærte vi om psykologiens historie i psykologi timene. Vi lærte at ordet psykologi kan deles i to; psycho og logos. Lære, fornuft og mening er blant de tingene logos står for, mens psyche står for sjelen eller sjelelivet. Det vil si at psykologi er læren om sjelen.

(psyche betyr sommerfugl på gresk)

 

Det at ordet psyche betyr sommerfugl synes jeg passer veldig fint til enkelte av teoriene i psykologi. Sommerfuglen passer blant annet perfekt til filosofen Sokrates og Platons teorier. Sokrates mente at sjelen er evig, at den tilhører en annen verden og hadde et liv før vi ble født. Planton som var eleven til Sokrates gikk i samme retning. Han mente at kroppen og sjelen var atskilt og mente derfor at sjelen var fri. For meg er sommerfuglen det perfekte bilde på denne friheten Sokrates og Planton mente sjelen hadde.

Jeg tror nok en av de grunnene til at jeg la spesielt merke til Sokrates, Planton og sommerfuglen er at de passer veldig fint inn i mitt livssyn. Jeg tror på gjenfødelse, at etter døden går sjelen videre og blir født på nytt i samme familie som den forrige familien den var i. Altså hvis bestemoren min dør blir sjelen hennes gjenfødt i et av barnebarna mine for eksempel. Så for meg er sommerfuglen et fint symbol for sjelen; fri og vakker der den svever rundt på himmelen.