26.10.2010

Stemmer E.H.Eriksons stadier i virkeligheten?


Vi (Ida og Oda) har besøkt en barnehage for å finne ut om Erik Homburger Eriksons teori om de 8 stadier ved menneskets sosiale utvikling stemmer i virkeligheten. Vi intervjuet ansatte på en avdeling med barn fra 0-3 år og 3-6 år. Noe som også førte til at vi bare har informasjon om de 3 første stadiene.

Vi tok for oss den første fasen først, altså ” tillitt eller mistillit, 0-1,5 år”. Vi la frem påstandene om dette stadiet til de ansatte i barnehagen for å høre om hva de syntes om det.

De mente at unger som er i denne alderen greier å skille mellom foreldre og andre personer som ikke står de så nær. De vet hvem de skal forholde seg til og de klarer også å kjenne igjen foreldrene sine når de for eksempel kommer for å hente de i barnehagen. Dette er også grunnen til at mange barn den første tiden i barnehagen skriker når foreldrene går fra dem. De føler at de blir overlatt til seg selv og fremmede. Dette går selvfølgelig over etter hvert som barna blir kjent og trygg på de nye omgivelsene.

I fase to ”Selvstendighet eller skam 1,5-3 år” la de ansatte mest vekt på den fysiske utviklingen. De begynner å lære seg å rulle rundt, krabbe på alle fire og etter hvert reise seg opp å begynne å gå. De ansatte mente at det skjer veldig mye fra 1,5 år til 3 år slik at denne fasen ble litt uklar og kanskje burde deles opp i flere faser. Fra barna er 2,5 år er de veldig sensitiv for å lære språk. Barn kan faktisk lære opp til 100 nye ord om dagen. De begynner å forstå sammenhenger mellom ting. For eksempel ”puttekassen” som er en intellektuell leke. Det går ut på at man skal putte de forskjellige klossene der de hører hjemme. De begynner også å forså ord, og at ord betyr noe, ord kan ha en sammenheng. Når det kommer til skam forklarte de ansatte at mange barn begynner å forstå at de egentlig burde gå på toalettet i stede for å bruke bleie. Dette da selvfølgelig fra man er 2,5 år. Foreldre vil gjerne at barna skal begynne å bruke toalettet i stede for bleie når de har blitt såpass gammel. Dette kan føre til at barn som fortsatt bruker bleier når foreldre ikke vil det, kan få en følelse av skam. I denne alderen vil barn også begynne å gjøre ting selv. Som for eksempel å kle på seg selv, ordne håret selv eller bestemme hva de skal ha på seg.

Om den siste fasen ”initiativ eller skyldfølelse, 3-6år” mente de ansatte at dette er en periode hvor barna har mye energi og er veldig nysgjerrige. Ungene er hele tiden i aktivitet, samt at de stadig spør og graver om nye ting. Ungene starter å ta mer initiativ, de spør om lov og om å få være med. De mener at det er 2,5-3års alderen som er den verste fasen i det vi bruker å kalle trassalderen. Under denne perioden fremgår barna som vrang og vanskelig. Det er i denne alderen de begynner å oppdage at de er et selvstendig menneske og de begynner å finne ut at det finnes grenser og at de kan tøye grenser for å se hva som skjer og hvilke konsekvenser som oppstår. De merker at det er visse ting de kan bestemme selv og at etter hvert som de blir eldre får de lov til å bestemme mer og mer. Her mener også de ansatte at alderen fra 3 år til 6 år er ganske forskjellig. 4-5 åringer har ikke det samme behovet for opposisjon som 3-åringene.

Etter det vi har fått forklart i disse 3 fasene, synes vi at det stemmer godt med E.H. Eriksons faser. Både 1,5 -3 år og 3-6 år synes de ansatte at kom litt uklart frem ettersom det skjer så mye med barnets utvikling i disse aldrene og at disse fasene kanskje burde ha blitt delt opp i flere faser. 

25.10.2010

Det Kognitive Kartet

Det kognetive kartet handler om vår tenking og hvordan vi bruker våre erfaringer og kunnskap i dagelilive.
Det handler om hvordan vi setter sammen det vi ser og lukter og lagrer det i hukomelsen slik at du ved en senere anledning husker det. Slik at du kan se det for deg og huske vilken nytte det har. Senere lærer vi oss også hva det heter og kan beskrive det med ord og kropsspråk.



For eksemkel: Første gang du får presentert ett koktegg fremfor deg studerer du det, lukter på det og legger det bak i hukomelsen slik at du senere kan huske at du har sett det før. Sitter det andre runt deg som spiser et kokt egg vil du ved hjelp av å oppservere dem oppfatte at egget kan knuses og at det under skallet også er hvitt, men at det er gult i mitten. Etter hvert som de fører egget til munnen og spiser det skjønner du at egget er spiselig. Etter å ha hørt ordet Egg noen ganger oppfatter du at den hvite tingen meg en gul klomp i mitten kalles et egg og du starter å kunne bruke ordet/symbolet egg selv på dette egget du har foran deg. Etterhvert som du har smakt på egget kan du også bruke språket ditt til å si om du liker egget eller ikke. Dette kan du både bruke ord og kroppspråk til.

14.10.2010

Det sosiale utviklingsområdet

Det sosialeutviklingsområdet handler om forholdet vårt til andre mennesker og hvordan vi utvikler en sosial atferd i samspill med andre menesker. Dette kaller vi også sosial læring som vil si å lære seg en sosial atferd. Dette gjør vi gjennom hvilke sanksjoner vi får fra andre. Altså ved å se på måten andre reagerer på vår atferd, på deres respons merker man om dette bør gjentas eller ikke.


Erik Homburger Erikson har delt opp den sosiale utviklingen i 8 faser:


0-1,5 år : Tillit eller Mistillit
  • Behov for tilfredsstillelse og omgivelsenes evne til å gi dette
  • Utvikler en grunnleggende tillit eller mistillit til omgivelsene
  • Barn og foreldre har forskjellige krav (eks. søvn og mat)
  • Sosialisering eller oppdragelse i forhold til forbud
  • "ikke sosial fase"
 1,5-3år: Selvstendighet eller Skam
  • Barnet får stadig sterkere jeg-bevissthet
  • Egosentrisk atferd
  • Grenseutprøvning
  • Det før sosiale stadiet
3-6år: Initiativ eller Skyldfølelse
  • Utvikling eller utvidelse av den sosiale kretsen
  • Kjønnsidentitet
  • Grensesetting: ved uklare grenser kan barnet generalisere skyldfølelse

6-13år: Arbeidsiver eller Underlegenhet
  • Sammenligner seg med andre (skole, idrett)
  • Utvikler selvstendighet og selvinnsikt
  • Evne til å reflektere over sosiale relasjoner og ekstensielle spørsmål

13år-tidlig voksen: Identitet eller Rollekonflikt
  • Puberteten
  • Utvikler evnen til å tenke logisk om abstrakte situasjoner
  • Sammenligner seg med andre
Tidlig voksen alder: Nærhet eller Isolasjon
  • Personen modnes for vennskap og kjærlighet på dypere plan
  • Finne sin plass i arbeidslivet
  • Dersom man ikke lykkes med dette kan en følelse av isolasjon tilta
 Midtveis i Livet: Produktiv eller Stillstand
  • Evnen å finne lykke og mening i parforhold og arbeid
  • Å mislykkes med dette kan føre til en følelse av nederlag
Alderdom: Jeg-integritet eller Fortvilelse
  • Følelse av å ha funnet mening i tilværelsen
  • Forsone oss med at livet går videre med nye generasjoner og at livet tar slutt

06.10.2010

Miljøes betydning for oss mennesker

I psykologi timene i dag leste vi to forsøk: I det godes tjeneste og Miljø betyr mest for forskjeller i opplevelse av lykke.


I det godes tjeneste handler om hvordan man ved å gjøre en god gjerning kan påvirke flere hundre personer rundt deg som du ikke en gang kjenner. Personer som er vitne til disse gode handlingene blir nemelig snillere selv.

Miljøet betyr mest for forskjeller i opplevelse av lykke handler blant annet om at lykke bare består av 35% av forskjellene mellom menneskene i velvære, en tvilling test har vist at familielikhet i glede og velvære skyldes gener.
Ved hjelp av studier har man også funnet at ektefeller ligner hverandre i velvære og tilfredshet enn tilfeldighet skulle tilsvare. Partene velger som regel hverandre etter likheter fremfor at partene blir likere med tiden.

Hvis vi ser på forsøket i det godes tjeneste ser vi at miljø påvirker oss mennesker, men påvirker det oss så mye som de mener? kommer det en gammel dame på en full buss og noen gir henne plassen sin, tviler jeg sterkt på at noen av de rundt ville ha gjort det samme hvis de selv ved en senere anledning opplever at en gammel dame kommer på uten at det er noen sitteplass til henne. Jeg tror de ville blitt glad og rørt over denne handlingen, men jeg tror også at de fleste nå til dags er alt for gjerrige og late til å hjelpe denne gamle damen og dermed måtte stå resten av veien.