26.10.2010

Stemmer E.H.Eriksons stadier i virkeligheten?


Vi (Ida og Oda) har besøkt en barnehage for å finne ut om Erik Homburger Eriksons teori om de 8 stadier ved menneskets sosiale utvikling stemmer i virkeligheten. Vi intervjuet ansatte på en avdeling med barn fra 0-3 år og 3-6 år. Noe som også førte til at vi bare har informasjon om de 3 første stadiene.

Vi tok for oss den første fasen først, altså ” tillitt eller mistillit, 0-1,5 år”. Vi la frem påstandene om dette stadiet til de ansatte i barnehagen for å høre om hva de syntes om det.

De mente at unger som er i denne alderen greier å skille mellom foreldre og andre personer som ikke står de så nær. De vet hvem de skal forholde seg til og de klarer også å kjenne igjen foreldrene sine når de for eksempel kommer for å hente de i barnehagen. Dette er også grunnen til at mange barn den første tiden i barnehagen skriker når foreldrene går fra dem. De føler at de blir overlatt til seg selv og fremmede. Dette går selvfølgelig over etter hvert som barna blir kjent og trygg på de nye omgivelsene.

I fase to ”Selvstendighet eller skam 1,5-3 år” la de ansatte mest vekt på den fysiske utviklingen. De begynner å lære seg å rulle rundt, krabbe på alle fire og etter hvert reise seg opp å begynne å gå. De ansatte mente at det skjer veldig mye fra 1,5 år til 3 år slik at denne fasen ble litt uklar og kanskje burde deles opp i flere faser. Fra barna er 2,5 år er de veldig sensitiv for å lære språk. Barn kan faktisk lære opp til 100 nye ord om dagen. De begynner å forstå sammenhenger mellom ting. For eksempel ”puttekassen” som er en intellektuell leke. Det går ut på at man skal putte de forskjellige klossene der de hører hjemme. De begynner også å forså ord, og at ord betyr noe, ord kan ha en sammenheng. Når det kommer til skam forklarte de ansatte at mange barn begynner å forstå at de egentlig burde gå på toalettet i stede for å bruke bleie. Dette da selvfølgelig fra man er 2,5 år. Foreldre vil gjerne at barna skal begynne å bruke toalettet i stede for bleie når de har blitt såpass gammel. Dette kan føre til at barn som fortsatt bruker bleier når foreldre ikke vil det, kan få en følelse av skam. I denne alderen vil barn også begynne å gjøre ting selv. Som for eksempel å kle på seg selv, ordne håret selv eller bestemme hva de skal ha på seg.

Om den siste fasen ”initiativ eller skyldfølelse, 3-6år” mente de ansatte at dette er en periode hvor barna har mye energi og er veldig nysgjerrige. Ungene er hele tiden i aktivitet, samt at de stadig spør og graver om nye ting. Ungene starter å ta mer initiativ, de spør om lov og om å få være med. De mener at det er 2,5-3års alderen som er den verste fasen i det vi bruker å kalle trassalderen. Under denne perioden fremgår barna som vrang og vanskelig. Det er i denne alderen de begynner å oppdage at de er et selvstendig menneske og de begynner å finne ut at det finnes grenser og at de kan tøye grenser for å se hva som skjer og hvilke konsekvenser som oppstår. De merker at det er visse ting de kan bestemme selv og at etter hvert som de blir eldre får de lov til å bestemme mer og mer. Her mener også de ansatte at alderen fra 3 år til 6 år er ganske forskjellig. 4-5 åringer har ikke det samme behovet for opposisjon som 3-åringene.

Etter det vi har fått forklart i disse 3 fasene, synes vi at det stemmer godt med E.H. Eriksons faser. Både 1,5 -3 år og 3-6 år synes de ansatte at kom litt uklart frem ettersom det skjer så mye med barnets utvikling i disse aldrene og at disse fasene kanskje burde ha blitt delt opp i flere faser. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar