21.11.2010

Piagets teori om den tankemessige utviklingen

Biologen og psykologen Jean Piagets er kjent for å ha beskrevet hvordan tenkningen vår utvikler seg fra barnets fødsel til  ungdomsalderen. Han har delt den tankemessige utviklingen i fire deler:


0-2 år: Den sensemotoriske perioden
Barnet starter livet med bare noen få reflekser men utvikler seg raskt. i starten vil barnet være mest interessert i egen kropp og registrere forandringen kropppen gjør når de tar på noe. Etter hvert som barnets hukomelse utvikler seg får de mer bruk for de erfaringene de har skaffet seg ved å ta på forskjellige ting. Ved ett års alderen begyner de å eksperimentere med ting for å få noe til å skje. Barnet vil etterhvert få små anelser om årsak og virkning, samt at de også kan starte å oppfatte det "virkelige".


2-6 år: Den preoperasjonelle perioden
I denne periode utvikler barnet sitt språk og får et bedre begreps aspekt. Barnets tankegang er for det meste egosentrisk, det vil si at de bare ser tingene fra sitt eget ståsted. Barnet skjønner og fester seg bare ved det mest iøynefallende og har dermed begrenset evne til reversibel tenkning.  


6-12 år: Den konkretoperasjonelle perioden
I denne perioden kan barnet utføre tankeoperasjoner knyttet til konkrete handlinger de selv gjør. Barnet starter å se kunne forutse fenomener og tidligere erfaringer er med på å forklare nye liknende fenomener for barnet. Barnet har i denne alderen spesielt oppmerksomheten på det konkrete (virkeligheten). Detter gjenspeiles ofte i deres tegninger og spørsmål.


Fra 12år: Den formaloperasjonelle perioden

I dette stadiet går barne litt bort fra det konkrete og blir i stand til å ta antakelser. De klarer nå ut ifra logikk å tenke seg frem til det rette svaret.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar