Psykologiens biologiske grunnlag

Menneskekroppen 

Hjernen

80 % av hjernen vår består av vann, mens resten utgjør i hovedsak nerveceller, blodårer, binde vev og fett. Av hele kroppsvekten vår utgjør hjernen 2 % og den forbruker hele 25 % av oksygenet og  sukkeret vi tar opp. Menneskehjernens evne til å lagre, kombinere og bearbeide informasjon gjør den overlegen overfor andre pattedyr. Nevrologi er vitenskapen om menneskets hjerne og nervesystem. 

Psykologen Paul MacLean har delt hjernen inn i tre deler: reptilhjernen, pattedyrhjernen og hjernebarken. I hjernestammen finner vi reptilhjernen. Den eldste og mest primitive delen av hjernen. Det er her senteret for våre viktigste behov som sult, tørst, søvn, seksualitet og kroppstemperatur. pattedyrhjernen eller det limbiske system som det også kalles, ligger i det indre av hjernen. Den regulerer regulerer hormonelt styrte funksjoner som frykt, sinne og seksualitet som blir styrt av stressreaksjoner. Til sist har vi hjernebarken som ligger som en hette over storhjernen. Her mottar vi informasjon fra hele kroppen og alle sanseorganene. Det er senteret for hørsel, tale og kroppsbevegelser og det er derfor det er dette det går utover ved hjerneskade(afasi). I hjernebarken samordner, husker, overveier vi og tar beslutninger.

Nervesystemet
Nervesystemet i kroppen deler vi i to: det sentrale- og det perifere nervesystemet. Det sentrale nervesystemet består av nervene i hjernen og ryggmargen. Det er her hjernen som tar de fleste beslutningene, men de kjappe beslutningene har hjernen ansvaret for. Dette er beslutninger som reflekser(blunke, kne-refleks) som ikke går innom hjernen.
Det perifere nervesystemet er alle de nervene som er utenfor hjernen og ryggmargen. Disse er igjen delt inn  i ytterligere to grupper: det somatiske og det autonome nervesystemet. Det somatiske nervesystemet regulerer sanseinntrykk og styrer skjelettmusklene. De er viljestyrt det vil si at du selv bestemmer om du vil røre skjelettet eller ikke. Det autonome nervesystemet derimot styrer kroppens indre organer og er ikke viljestyrt. Det autonome nervesystemet deles også i to. Det sympatiske nervesystemet som forbereder kroppen på handling, som blant annet gjør at hjertet slår fortere og at vi får høyere puls. Etter at det sympatiske nervesystemet har vært i aksjon trenger kroppen hvile. Dette sørger det parasympatiske nervesystemet for.

Sansenes oppbygning og funksjoner
Sansecellene våre registrerer forskjellige påvirkninger og sanseinntrykk i og utenfor kroppen. De har reseptorer på overflaten som reagerer når de blir stimulert. Det vil si at de bare reagerer på en bestemt type påvirkning.  Vi har forskjellige typer påvirkninger:

• Mekanoreseptorer (berøring og hørsel)
• Kjemoreseptorer (lukt og smak) 
• Termoreseptorer (temperaturfølelser)
• Fotoreseptorer (syn)
• Smertereseptorer (ubehag og smerter)

Sansene våre gir oss en bevist opplevelse av sansene våre. Vi har i alt 6 sanser:

• Syn (henter informasjon blant annet fra lys)
• Hørsel
• Likevektsansen (registrerer bevegelse, gjør at vi klarer å holde balansen)
• Lukt 
• Smak (bittert, salt, surt, søtt)
• Berørings sansen (føle/ta på)

Hormoner og hormonsystemet

Hormonsystemet vårt er som et langsomtvirkende informasjonssenter. Hormoner er kjemiske forbindelser. De blir dannet i endokrine kjertlene og fraktet gjennom blodløpet til målceller. Det er bestemte målceller for de forskjellige hormonene. Denne prosessen hormonene går gjennom blir styrt av hypofysen. Vi har forskjellige hormoner som adrenalin, insulin, testosteron og østrogen. Hormonene påvirker våre tanker, følelse og atferd. Adrenalin kan blant annet føre til sinne eller frykt og høyt testosteron nivå kan føre til aggresjon og psykiske problemer.

Evolusjon

Evolusjon betyr utvikling og er en langsom prosess hvor det foreligger endring av en art. Det vil si at nye arter oppstår og at enkelte arter dør ut. Charles Darwin har skrevet boken Artenes opprinnelse.  Han gikk imot bibelens syn på at gud har skapt oss. Han mente vi er skapt ved evolusjon og naturlig seleksjon. Naturlig selekson er det samme som naturlig utvalg. Den bygger på at den best tilpassede overlever og får flest avkom. Mutasjoner kan være med å utvikle nye egenskaper og gener, men fører som regel til sykdommer. en mutasjon vil si at det oppstår en feil i DNA'et. I dag har vi også noe som kalles kunstig seleksjon. Det er når vi krysser individer med ønsket atferd. Hvis du for eksempel vil ha en søt tomat som holder seg moden lenge, krysser du en søt tomat med en tomat som holder seg lenge.

Biologiske behov
Med biologiske behov mener vi våre fysiske behov(mat,drikke, søvn og oksygen) samt seksualitet og det å ta vare på avkom. Ved mangel på et av våre biologiske behov skapes en drift i oss som igjen gir oss motivasjon og handlingsevne til å fylle denne mangelen. Hvis du for eksempel er sulten vil den driften du kjenner gi deg motivasjon og energi nok til at du går å lager deg mat. denne driften din til å finne mat kan etterhvert avta hvis du ikke finner mat. Homøostaseteorien forklarer dette ved at kroppen prøver å holde en indre balanse. Den mener i utgangspunktet at våre grunnlegende behov tilfredsstilles ved at organismen forsøker å opprettholde likevekten.