Hva er livskvalitet og hva bestemer hvor god din livskvalitet er?

Jeg har intervjuet to personer i alderen 17-18 år om livskvalitet, helse, stress og prestasjonsangst. For å få frem de forskjellige sidene av saken har jeg intervjuet en person som i dagens samfunn kategoriseres som frisk og en som kategoriseres som syk. Jeg har gjennom intervjuene forsøkt å få frem de forskjellige synene på livskvalitet og hvilke faktorer som spiller inn når man selv skal bedømme sin egen livskvalitet.

Før intervjuene laget jeg min egne liten hypotese om hva personene kommer til å mene om livskvalitet. Jeg tror de som er frisk mener de har en god livskvalitet dette på grunn av at de ikke er syke, men jeg tror de som er syke vil si at de har en relativt god livskvalitet. Jeg tror de syke vill si dette på grunn av at de ser på livskvalitet ut i fra små ting, men også ut ifra andre faktorer som økonomi, trygghet og lignene. Jeg tror de friske vil mene at de har bedre livskvalitet en de syke, men jeg tror også at de som er syke tror at de kan ha en bedre livskvalitet enn mange som er friske. Jeg tror vi menesker hele tiden måler oss mot de som er dårligere enn oss på en eller annen måte for så å rangere oss selv høyere. Vi unnlater så godt det er mulig å sammenlikne oss med dem som vi ser på som bedre enn oss. Dette for å ikke grave oss ned i jorda, men heler for å reise oss opp.

Etter å ha gjennomført intervjuene ser jeg at det er en rekke av mine påstander fra hypotesen som stemmer overens med det intervjuobjektene sier. Som jeg da har nevnt ser vi forskjellig på begrepet livskvalitet. Det er fem hovedfaktorer  som bruker å gå igjen når det kommer til hva folk trekker inn når det gjelder livskvalitet. Disse faktorene er materiell trygghet (penger, hus, bil), stabile venne og familie forhold, helse, frihet og en meningsfylt fritid. Hvilke av disse faktorer vi ser på som viktigst er helt avhengig av vår egen livssituasjon. Det gode i livet vårt setter vi ofte høyest når det vi skal konkludere hvor god livskvalitet vi har.   Altså er det hva vi ser på som verdifylt i livet som bestemmer hvilke faktorer som er viktigst når det kommer til livskvalitet. Er du frisk og dette er av høy verdi for deg vil helse være en svært viktig faktor for deg når du skal måle livskvaliteten.
Jeg tror at grunnen til at folk idag kvier seg for å bruke begrepet livskvalitet er at det er så dårlig å definere. Det er ingen fasit på hvor god eller dårlig livskvalitet men har. Enkelte kan påstå at du har en kjempe god livskvalitet, mens du selv ikke synes den er så bra. Det kan være at du for eksempel sliter med psyken, dette seg ikke de andre så de mener du har en god livskvalitet. Samtidig kan det hende at du føler at du har en dårlig livskvalitet, men du sier at du har god livskvalitet til de andre fordi du ikke vil at de skal vite om dine problemer. Du vil at andre skal se opp på deg eller se deg som likeverdige, i stede for å se ned på deg. Hvor god livskvalitet vi selv mener vi har kommer an på hvilket sinnsleive vi er i. Er vi glade vil vi ofte bare se på gode i livene våre når vi skal bedømme livskvaliteten vår, mens hvis vi er triste ser vi mest sannsynlig   bare på det negative i livet vårt. Som regel tar vi utgangspunkt i det positive i livet og ser bort i fra det negative. Dette er på grunn av at vi gjerne ikke vil innrømme at vi har dårligere livskvalitet en andre.

Gjennom intervjuene har jeg kommet frem til at de faktorene folk trekker inn når det kommer til livskvalitet er venner og familie, materiell trygghet og helse. Jeg tror dette har noe med at folk flest tenker på frihet som noe nesten alle idag har og at det ikke er noe de har spesielt mye mer av enn andre. Når jeg kommer til et meningsfylt arbeid og fritid tror jeg ikke disse er ting folk tenker over. Arbeidet blir gjerne vurdert etter hvor mye du tjener og ikke hvor mye du selv personlig får ut av arbeidet ditt.  Likedan er det som sagt også med fritiden, de færreste føler at de gjør noe meningsfylt på fritiden. De mener at det å gjøre noe meningsfullt i fritida for eksempel er å drive veldedighet eller å ta seg av de gamle. Men det å ha en meningsfylt fritid kan rett og slett bare være det å gjøre det man vil, det man selv har lyst til.
Begge de to intervjuet mente helse var viktig, men den friske syntes nok det var enda viktigere enn den syke syntes. Dette mener jeg er fordi man hele veien vil vurdere seg selv opp, man ser alltid på hva som er dårligere enn seg selv. Har man en dårlig helse sier man ofte at det kunne vært verre. Har man brukket foten bruker man ofte å si at det kunne vært verre, man kunne ha sittet i rullestol.

Da jeg spurte intervjuobjektene om de opplevde mye stress svarte de begge ja, men det som kanskje var litt merkelig var at det virket som den friske kanskje opplevde mer stress enn den syke. Dette tror jeg er fordi at hvis du i utgangspunktet ikke er helt frisk, må du lære deg å ikke stresse så mye for å unngå fullstendig utmattelse. Jeg tror stress tar like mye på begge parter, men at det fort blir for mye for den syke da den allerede har sykdommen som tar på. Stress er både fysisk og psykisk belastende. Det er en tilstand hvor kroppen øker sin beredskap. Vi kan enkelte ganger oppleve positivt stress, det vil si at aktiviteten vår øker. For eksempel kan det hende at du skal ha en matte prøve og er stresset og derfor står på hardt og øver mer enn du vanligvis gjør. Du kan også oppleve negativt stress som vil si at du har en følelse av å ikke mestre situasjonen. Vi deler på en måte stress inn i to grupper, den vanligste formen for stress er akutt stress. Det vil si at stresset inntreffer en gang iblant på grunn av en spesiell situasjon. For eksempel kan du føle stress ved lang kø i kassa på butikken. Vi har også den langt mer alvorlige form for stress som er kalt kronisk stress. Det vil si at du opplever stressituasjoner ofte og at de er langvarige. Denne formen for stress medfører en stor risiko for sykdom og jeg vil anbefale deg på det sterkeste å snakke med noen om det hvis du opplever dette. Det er kanskje vanskelig og tøft å tørre å snakke med noen om det. Man vil gjerne ikke gi uttrykk for å ha det dårlig, men det er mye bedre å få hjelp for det enn å ende opp syk. Tro meg, jeg har opplevd sykdom på grunn av stress. Det er bedre å snakke ut om det tidlig enn å bli syk og få en ekstra hindring i livet.

Når det kommer til prestasjonsangst mener nok mange at det er en form for stress, jeg er i alle fall av denne oppfatningen. Prestasjonsangst er når du føler et press for å mestre en situasjon. Du kan for eksempel frykte at noe ved deg skal svikte når du er i en presset situasjon. Jeg tror folk ofte stresser seg opp på grunn av prestasjonsangst. De tror folk rundt dem har større forventninger til en, enn det de egentlig har. Man stresser seg opp for å opp-fri forventninger man tror andre har til en, men i virkeligheten er det bare en selv som har disse forventningene til seg selv. Så lenge du gjør ditt beste vil ingen kreve noe mer av deg. Det er bare du som sammenlikner deg med andre og setter listen høyt. Husk det at så lenge du gjør ditt aller beste har du lyktes, det er ingen som kan kreve noe mer av deg.

Vi kan altså si at livskvalitet er summen av verdiene i livet ditt. Hva du selv legger i begrepet livskvalitet er opp til deg. Vi har de fem hovedfaktorene du kan måle livskvaliteten din etter, men når alt kommer til alt er det du som bestemmer det. Du vet selv hva som er av verdi for deg og ikke, og du kan selv bedømme hvor stor verdi du føler livet ditt har. Jeg mener alle kan ha god livskvalitet. Det kommer bare an på hvordan du tenker og hva du gjør ut av det du har.