Livskvalitet
Helse og livskvalitet
Det vi tenker på som helse er ofte knyttet til sykdom. Vi bruker å si at hvis du er syk har du dårlig helse og hvis du er frisk har du god helse. Det finnes mange definisjoner av hva helse er, men den medisinske definisjonen av god helse er fravær av sykdom. Mens WHO (verdens helse organisasjon) har definert god helse som en tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosial velvære, og ikke bare fravær av sykdom lyter. For å oppnå en god helse er skade- og sykdomsforebygging viktig. Blant de tingene du kan gjøre for å oppnå dette er å holde deg i fysisk aktivitet og holde et godt kosthold.
Det er idag vanlig å ha noe som kalles psykosomatisk helse. Det vil si at du har fysiske lidelser som kommer av psykiske lidelser. Det vil si at du for eksempel kan få smerter i skuldrene fordi at foreldrene dine krangler mye og at du er engstelig for dem.
Med begrepet livskvalitet mener vi det å ha et meningsfylt liv og det å føle seg "trygg". Om din livskvalitet er god eller ikke er sterkt påvirket av din helse og din psykosomatiske helse, samt din sosioøkonomiske status (utdanning, inntekt, yrke og boforhold). Om du selv syns du har en god livskvalitet eller ikke går på dine egene positive og negative egenopplevelser av sidene ved livet ditt.
Stress
Stress er en belastende fysisk eller psykisk tilstand vi opplever. Når vi stresser øker vår fysiologiske, psykologiske og atferdsmessig beredskap. Når det forekommer en stresssituasjon på grunnlag av en stressfaktor som en edderkopp, skjer det en stressreaksjon som for eksempel et hyl. Hva som oppfattes som en stressfaktor er individuelt. Det vil si at de varierer fra person til person. Noen blir stresset på grunn av prøver, mens andre ikke blir det. Vi har forskjellige former for stress. Positivt stress er når du blir stresset en gang iblant og dette fører til økt aktivitet. Negativt stress er når du føler at du ikke mestere situasjonen. Det er en fysisk og følelsesmessig respons som føles ekkelt ut. Hvis du opplever stressituasjoner ofte og langvarig kan du ha noe som kalles kronisk stress. Har du dette bør du mest sannsynlig søke etter hjelp, da det medfører stor risiko for forskjellige sykdommer. Akutt stress er stress som inntreffer i en gang iblant på grunn av en spesiell situasjon, som for eksempel hvis det er lang kø frem til kassen.
Vi opplever både fysiologiske og psykologiske reaksjoner på stress. Den fysiologiske kan foreksempel være ting som søvnvansker, tørrhet i munnen og hjertebank. Psykologiske reaksjoner kan for stress er impulsiv atferd og følelsesmessig ustabilitet.
Hva som skaper stress er forskjellig fra individ til individ. Det er stressfaktorer ved oss som ofte skaper utrygghet, angst og usikkerhet. Det finnes både ytre og indre årsaker til stress. Den ytre bygger gjerne på store omstillinger i livet. Mens de indre årsakene kan gå på lavt selvbilde og manglende evne til å takle motgang. Vi har forskjellige symptomer på stress. Fysiskt uttrykkes det ofte som sykdom, som smerte i rygg/skuldre, tørr hals og hodepine. Atferdsmessig blir man ofte mer impulsiv og isolerer seg, det er ofte endring i normalatferden. Når det kommer til det kognitive opplever man ofte symptomer som liten konsentrasjon og dårligere hukommelse. Emosjonelt blir du ofte veldig følelsesmessig ustabil. Vi kan forebygge negative stressreaksjoner ved å trene, jobbe med avspenning og søke følelsesmessig støtte.
Prestasjonsangst
Det kan ofte være bra å være litt nervøs for da yter vi bedre, men hvis presse blir for stort fører det ofte til mislykkelse. Prestasjonsangst er frykt for at noe hos oss skal svikte når man er i en presset situasjon. Du kan selv redusere prestasjonsangsten din ved å gjøre avspenningsøvelser, trene på å snakke fremfor andre og det å være godt forberedt.
Rus
Under begrepet rus går alt fra te og kaffe til det mer alvorlige som heroin og kokain. Rus påvirker helsa vår både fysisk og psykisk ved misbruk. Alkohol regnes som du sikkert vet som et rusmiddel. i verden i dag har vi kontinentale drikkemønster. Det vil si at vi har forskjellige drikkemønster. I Frankrike er det for eksempel vanlig å drikke alkohol til måltidene både i ukedager og i helgene. Hvis du drikker deg ordentlig full vil de der se på deg som en alkoholiker. Her i Norge derimot er det mer vanlig å drikke seg full i helgene, mens hvis du drikker til alle måltider vil du bli sett på som en alkoholiker. Som du ser er ikke alt universalt, ting er forskjellig fra land til land. Slik er det også når det kommer til narkotika, de fleste plasser er dette ulovlig og du vil bli sett på som en avviker hvis du bruker det. Men også her er det forskjellig fra sed til sted. Enkelte tar det av forskjellige årsaker og noen plasser er det også lovlig.
Hva som skaper stress er forskjellig fra individ til individ. Det er stressfaktorer ved oss som ofte skaper utrygghet, angst og usikkerhet. Det finnes både ytre og indre årsaker til stress. Den ytre bygger gjerne på store omstillinger i livet. Mens de indre årsakene kan gå på lavt selvbilde og manglende evne til å takle motgang. Vi har forskjellige symptomer på stress. Fysiskt uttrykkes det ofte som sykdom, som smerte i rygg/skuldre, tørr hals og hodepine. Atferdsmessig blir man ofte mer impulsiv og isolerer seg, det er ofte endring i normalatferden. Når det kommer til det kognitive opplever man ofte symptomer som liten konsentrasjon og dårligere hukommelse. Emosjonelt blir du ofte veldig følelsesmessig ustabil. Vi kan forebygge negative stressreaksjoner ved å trene, jobbe med avspenning og søke følelsesmessig støtte.
Prestasjonsangst
Det kan ofte være bra å være litt nervøs for da yter vi bedre, men hvis presse blir for stort fører det ofte til mislykkelse. Prestasjonsangst er frykt for at noe hos oss skal svikte når man er i en presset situasjon. Du kan selv redusere prestasjonsangsten din ved å gjøre avspenningsøvelser, trene på å snakke fremfor andre og det å være godt forberedt.
Rus
Under begrepet rus går alt fra te og kaffe til det mer alvorlige som heroin og kokain. Rus påvirker helsa vår både fysisk og psykisk ved misbruk. Alkohol regnes som du sikkert vet som et rusmiddel. i verden i dag har vi kontinentale drikkemønster. Det vil si at vi har forskjellige drikkemønster. I Frankrike er det for eksempel vanlig å drikke alkohol til måltidene både i ukedager og i helgene. Hvis du drikker deg ordentlig full vil de der se på deg som en alkoholiker. Her i Norge derimot er det mer vanlig å drikke seg full i helgene, mens hvis du drikker til alle måltider vil du bli sett på som en alkoholiker. Som du ser er ikke alt universalt, ting er forskjellig fra land til land. Slik er det også når det kommer til narkotika, de fleste plasser er dette ulovlig og du vil bli sett på som en avviker hvis du bruker det. Men også her er det forskjellig fra sed til sted. Enkelte tar det av forskjellige årsaker og noen plasser er det også lovlig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar