Læring ved Belønning, er det veien å gå???

Når er egentlig læring mest effektivt? Lærer vi  best ved belønning?
Er det forskjellig fra person til person eller er alle like?

For å kunne svare på noen av disse spørsmålene er det lurt å ha det klart for seg hva læring er.

Læring er en relativt varig forandring i atferd eller i mulig atferd som et resultat av erfaringer. Vi lærer gjennom utprøvning. Ved å skaffe oss erfaringer blir det enklere å forstå omgivelsene våre, både når det gjelder gjenstander rundt oss og mennesker rundt oss. Gjennom læring tilegner vi oss fysiske, psykiske og sosiale ferdigheter.

Ved belønning kan vi oppnå gode resultater, men vi kan også oppleve å svekke den indre motivasjonen. Tar vi skolen som et eksempel ser vi at belønning er virksomt på kort sikt, men ser vi på det langsiktig vil det være negativt. La oss si at du er at du elsker å tegne, men har liten interesse av engelsktimene. Derfor bruker du engelsktimene dine til å tegne og dette oppdager foreldrene dine og blir bekymret. For å så deg til å følge med i timene og gjøre engelsken din finner de ut at de må ha noe som vil motivere deg. Du har lenge ønsket deg noen spesielle blyanter til å tegne med, så de bestemmer seg får at du skal få disse blyantene om du gjør alle engelsk leksene dine den neste måneden. Etterhvert som tiden går vil du bli mer og mer opptatt av belønningene. Du gjør mye engelsk for å få belønningen og slutter dermed å tegne. Om belønningen ikke er god nok slutter du å gjøre engelsken helt frem til belønningen blir høy nok. Ved denne metoden vil du på lang sikt miste interessen for det du liker å gjøre og bare gjøre det du får best belønning for i stedet.
Dette hvor du får "ting" i premie kaller vi belønning i form av materielle goder, symboler og premier. Det brukes ofte for å få barn til å gjøre ting de ellers ikke ville ha gjort. Gjennom denne formen for belønning vil barnet (den det brukes på) ofte føle at det ikke er de som har satt i gang aktiviteten og at de blir styrt uten ifra. Dette vil føre til at de mister interessen, utholdenheten og at de ikke vil søke utfordringer. Denne formen for belønning vil som tidligere nevnt ødelegge vår indre motivasjon. Med indre motivasjon mener vi den naturlige lysten vi har til å oppsøke og møte nye utfordringer (Vil du lese mer om indre motivasjon kan du se på innlegget mitt om "Læring og læringsteorier" under læringsmotivasjon).

Ser vi derimot på prestasjons betinget- og uventet belønning og positiv tilbakemelding kan disse vise seg å være lønnsomme. Uventet belønning er for eksempel hvis du har fått alt rett på en matte prøve og at faren din derfor tar deg med ut på ynglingrestauranten din. På denne måten er dette en positiv belønning fordi du ikke har jobbet så hardt for å få denne belønningen, men fordi du har arbeidet så hardt for av egen fri vilje. Det er viktig at den uventede belønningen virkelig forekommer helt uventet for den belønningen er rettet mot. Hvis den ikke gjør dette vil den forekomme som en belønning i form av materielle goder, symboler og premier. Når det kommer til prestasjons betinget belønning er det ganske individuelt. Karakterer er et eksempel på prestasjons betinget belønning. Får du en god karakter vil du mest sannsynlig jobbe for å få en        
bra karakter neste gang også, det samme gjelder hvis du får en dårlig karakter vil du mest sannsynlig prøve å gjøre det bedre neste gang. Mens hvis du jevnt over får dårlige karakterer mister du motivasjonen og gir opp. Prestasjons betinget belønning kan virke de-motiverende hvis man presterer dårlig, samt at det svekker  vår indre motivasjon.
Positive tilbakemeldinger i tillegg er en av de andre formene for belønning som er ganske effektivt, men bare hvis det gis på riktig måte. Blir de positive tilbakemeldingene gitt på en kontrollerende måte svekker det din indre motivasjon. Mens den ofte fremmer vår indre motivasjon hvis den blir gitt på den rette måten. Dette fremtrer spesielt når man får informasjon om hva som er bra. Så gjennom dette ser vi at belønning kan være positivt til en hvis grad og gitt at belønningen er gitt på korrekt måte.

Mennesket og helse

Livskvalitet

Helse og livskvalitet

Det vi tenker på som helse er ofte knyttet til sykdom. Vi bruker å si at hvis du er syk har du dårlig helse og hvis du er frisk har du god helse. Det finnes mange definisjoner av hva helse er, men den medisinske definisjonen av god helse er fravær av sykdom. Mens WHO (verdens helse organisasjon) har definert god helse som en tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosial velvære, og ikke bare fravær av sykdom lyter. For å oppnå en god helse er skade- og sykdomsforebygging viktig. Blant de tingene du kan gjøre for å oppnå dette er å holde deg i fysisk aktivitet og holde et godt kosthold.

Det er idag vanlig å ha noe som kalles psykosomatisk helse. Det vil si at du har fysiske lidelser som kommer av psykiske lidelser. Det vil si at du for eksempel kan få smerter i skuldrene fordi at foreldrene dine krangler mye og at du er engstelig for dem.

Med begrepet livskvalitet mener vi det å ha et meningsfylt liv og det å føle seg "trygg". Om din livskvalitet er god eller ikke er sterkt påvirket av din helse og din psykosomatiske helse, samt din sosioøkonomiske status (utdanning, inntekt, yrke og boforhold). Om du selv syns du har en god livskvalitet eller ikke går på dine egene positive og negative egenopplevelser av sidene ved livet ditt.

Stress

Stress er en belastende fysisk eller psykisk tilstand vi opplever. Når vi stresser øker vår fysiologiske, psykologiske og atferdsmessig beredskap.  Når det forekommer en stresssituasjon på grunnlag av en stressfaktor som en edderkopp, skjer det en stressreaksjon som for eksempel et hyl. Hva som oppfattes som en stressfaktor er individuelt. Det vil si at de varierer fra person til person. Noen blir stresset på grunn av prøver, mens andre ikke blir det. Vi har forskjellige former for stress. Positivt stress er når du blir stresset en gang iblant og dette fører til økt aktivitet. Negativt stress er når du føler at du ikke mestere situasjonen. Det er en fysisk og følelsesmessig respons som føles ekkelt ut. Hvis du opplever stressituasjoner ofte og langvarig kan du ha noe som kalles kronisk stress. Har du dette bør du mest sannsynlig søke etter hjelp, da det medfører stor risiko for forskjellige sykdommer. Akutt stress er stress som inntreffer i en gang iblant på  grunn av en spesiell situasjon, som for eksempel hvis det er lang kø frem til kassen.

Vi opplever både fysiologiske og psykologiske reaksjoner på stress. Den fysiologiske kan foreksempel være ting som søvnvansker, tørrhet i munnen og hjertebank. Psykologiske reaksjoner kan for stress er impulsiv atferd og følelsesmessig ustabilitet.

Hva som skaper stress er forskjellig fra individ til individ. Det er stressfaktorer ved oss som ofte skaper utrygghet, angst og usikkerhet. Det finnes både ytre og indre årsaker til stress. Den ytre bygger gjerne på store omstillinger i livet. Mens de indre årsakene kan gå på lavt selvbilde og manglende evne til å takle motgang. Vi har forskjellige symptomer på stress. Fysiskt uttrykkes det ofte som sykdom, som smerte i rygg/skuldre, tørr hals og hodepine. Atferdsmessig blir man ofte mer impulsiv og isolerer seg, det er ofte endring i normalatferden. Når det kommer til det kognitive opplever man ofte symptomer som liten konsentrasjon og dårligere hukommelse. Emosjonelt blir du ofte veldig følelsesmessig ustabil. Vi kan forebygge negative stressreaksjoner ved å trene, jobbe med avspenning og søke følelsesmessig støtte.

Prestasjonsangst
Det kan ofte være bra å være litt nervøs for da yter vi bedre, men hvis presse blir for stort fører det ofte til mislykkelse. Prestasjonsangst er frykt for at noe hos oss skal svikte når man er i en presset situasjon. Du kan selv redusere prestasjonsangsten din ved å gjøre avspenningsøvelser, trene på å snakke fremfor andre og det å være godt forberedt.

Rus
Under begrepet rus går alt fra te og kaffe til det mer alvorlige som heroin og kokain. Rus påvirker helsa vår både fysisk og psykisk ved misbruk. Alkohol regnes som du sikkert vet som et rusmiddel. i verden i dag har vi kontinentale drikkemønster. Det vil si at vi har forskjellige drikkemønster. I Frankrike er det for eksempel vanlig å drikke alkohol til måltidene både i ukedager og i helgene. Hvis du drikker deg ordentlig full vil de der se på deg som en alkoholiker. Her i Norge derimot er det mer vanlig å drikke seg full i helgene, mens hvis du drikker til alle måltider vil du bli sett på som en alkoholiker. Som du ser er ikke alt universalt, ting er forskjellig fra land til land. Slik er det også når det kommer til narkotika, de fleste plasser er dette ulovlig og du vil bli sett på som en avviker hvis du bruker det. Men også her er det forskjellig fra sed til sted. Enkelte tar det av forskjellige årsaker og noen plasser er det også lovlig.   

Hva er livskvalitet og hva bestemer hvor god din livskvalitet er?

Jeg har intervjuet to personer i alderen 17-18 år om livskvalitet, helse, stress og prestasjonsangst. For å få frem de forskjellige sidene av saken har jeg intervjuet en person som i dagens samfunn kategoriseres som frisk og en som kategoriseres som syk. Jeg har gjennom intervjuene forsøkt å få frem de forskjellige synene på livskvalitet og hvilke faktorer som spiller inn når man selv skal bedømme sin egen livskvalitet.

Før intervjuene laget jeg min egne liten hypotese om hva personene kommer til å mene om livskvalitet. Jeg tror de som er frisk mener de har en god livskvalitet dette på grunn av at de ikke er syke, men jeg tror de som er syke vil si at de har en relativt god livskvalitet. Jeg tror de syke vill si dette på grunn av at de ser på livskvalitet ut i fra små ting, men også ut ifra andre faktorer som økonomi, trygghet og lignene. Jeg tror de friske vil mene at de har bedre livskvalitet en de syke, men jeg tror også at de som er syke tror at de kan ha en bedre livskvalitet enn mange som er friske. Jeg tror vi menesker hele tiden måler oss mot de som er dårligere enn oss på en eller annen måte for så å rangere oss selv høyere. Vi unnlater så godt det er mulig å sammenlikne oss med dem som vi ser på som bedre enn oss. Dette for å ikke grave oss ned i jorda, men heler for å reise oss opp.

Etter å ha gjennomført intervjuene ser jeg at det er en rekke av mine påstander fra hypotesen som stemmer overens med det intervjuobjektene sier. Som jeg da har nevnt ser vi forskjellig på begrepet livskvalitet. Det er fem hovedfaktorer  som bruker å gå igjen når det kommer til hva folk trekker inn når det gjelder livskvalitet. Disse faktorene er materiell trygghet (penger, hus, bil), stabile venne og familie forhold, helse, frihet og en meningsfylt fritid. Hvilke av disse faktorer vi ser på som viktigst er helt avhengig av vår egen livssituasjon. Det gode i livet vårt setter vi ofte høyest når det vi skal konkludere hvor god livskvalitet vi har.   Altså er det hva vi ser på som verdifylt i livet som bestemmer hvilke faktorer som er viktigst når det kommer til livskvalitet. Er du frisk og dette er av høy verdi for deg vil helse være en svært viktig faktor for deg når du skal måle livskvaliteten.
Jeg tror at grunnen til at folk idag kvier seg for å bruke begrepet livskvalitet er at det er så dårlig å definere. Det er ingen fasit på hvor god eller dårlig livskvalitet men har. Enkelte kan påstå at du har en kjempe god livskvalitet, mens du selv ikke synes den er så bra. Det kan være at du for eksempel sliter med psyken, dette seg ikke de andre så de mener du har en god livskvalitet. Samtidig kan det hende at du føler at du har en dårlig livskvalitet, men du sier at du har god livskvalitet til de andre fordi du ikke vil at de skal vite om dine problemer. Du vil at andre skal se opp på deg eller se deg som likeverdige, i stede for å se ned på deg. Hvor god livskvalitet vi selv mener vi har kommer an på hvilket sinnsleive vi er i. Er vi glade vil vi ofte bare se på gode i livene våre når vi skal bedømme livskvaliteten vår, mens hvis vi er triste ser vi mest sannsynlig   bare på det negative i livet vårt. Som regel tar vi utgangspunkt i det positive i livet og ser bort i fra det negative. Dette er på grunn av at vi gjerne ikke vil innrømme at vi har dårligere livskvalitet en andre.

Gjennom intervjuene har jeg kommet frem til at de faktorene folk trekker inn når det kommer til livskvalitet er venner og familie, materiell trygghet og helse. Jeg tror dette har noe med at folk flest tenker på frihet som noe nesten alle idag har og at det ikke er noe de har spesielt mye mer av enn andre. Når jeg kommer til et meningsfylt arbeid og fritid tror jeg ikke disse er ting folk tenker over. Arbeidet blir gjerne vurdert etter hvor mye du tjener og ikke hvor mye du selv personlig får ut av arbeidet ditt.  Likedan er det som sagt også med fritiden, de færreste føler at de gjør noe meningsfylt på fritiden. De mener at det å gjøre noe meningsfullt i fritida for eksempel er å drive veldedighet eller å ta seg av de gamle. Men det å ha en meningsfylt fritid kan rett og slett bare være det å gjøre det man vil, det man selv har lyst til.
Begge de to intervjuet mente helse var viktig, men den friske syntes nok det var enda viktigere enn den syke syntes. Dette mener jeg er fordi man hele veien vil vurdere seg selv opp, man ser alltid på hva som er dårligere enn seg selv. Har man en dårlig helse sier man ofte at det kunne vært verre. Har man brukket foten bruker man ofte å si at det kunne vært verre, man kunne ha sittet i rullestol.

Da jeg spurte intervjuobjektene om de opplevde mye stress svarte de begge ja, men det som kanskje var litt merkelig var at det virket som den friske kanskje opplevde mer stress enn den syke. Dette tror jeg er fordi at hvis du i utgangspunktet ikke er helt frisk, må du lære deg å ikke stresse så mye for å unngå fullstendig utmattelse. Jeg tror stress tar like mye på begge parter, men at det fort blir for mye for den syke da den allerede har sykdommen som tar på. Stress er både fysisk og psykisk belastende. Det er en tilstand hvor kroppen øker sin beredskap. Vi kan enkelte ganger oppleve positivt stress, det vil si at aktiviteten vår øker. For eksempel kan det hende at du skal ha en matte prøve og er stresset og derfor står på hardt og øver mer enn du vanligvis gjør. Du kan også oppleve negativt stress som vil si at du har en følelse av å ikke mestre situasjonen. Vi deler på en måte stress inn i to grupper, den vanligste formen for stress er akutt stress. Det vil si at stresset inntreffer en gang iblant på grunn av en spesiell situasjon. For eksempel kan du føle stress ved lang kø i kassa på butikken. Vi har også den langt mer alvorlige form for stress som er kalt kronisk stress. Det vil si at du opplever stressituasjoner ofte og at de er langvarige. Denne formen for stress medfører en stor risiko for sykdom og jeg vil anbefale deg på det sterkeste å snakke med noen om det hvis du opplever dette. Det er kanskje vanskelig og tøft å tørre å snakke med noen om det. Man vil gjerne ikke gi uttrykk for å ha det dårlig, men det er mye bedre å få hjelp for det enn å ende opp syk. Tro meg, jeg har opplevd sykdom på grunn av stress. Det er bedre å snakke ut om det tidlig enn å bli syk og få en ekstra hindring i livet.

Når det kommer til prestasjonsangst mener nok mange at det er en form for stress, jeg er i alle fall av denne oppfatningen. Prestasjonsangst er når du føler et press for å mestre en situasjon. Du kan for eksempel frykte at noe ved deg skal svikte når du er i en presset situasjon. Jeg tror folk ofte stresser seg opp på grunn av prestasjonsangst. De tror folk rundt dem har større forventninger til en, enn det de egentlig har. Man stresser seg opp for å opp-fri forventninger man tror andre har til en, men i virkeligheten er det bare en selv som har disse forventningene til seg selv. Så lenge du gjør ditt beste vil ingen kreve noe mer av deg. Det er bare du som sammenlikner deg med andre og setter listen høyt. Husk det at så lenge du gjør ditt aller beste har du lyktes, det er ingen som kan kreve noe mer av deg.

Vi kan altså si at livskvalitet er summen av verdiene i livet ditt. Hva du selv legger i begrepet livskvalitet er opp til deg. Vi har de fem hovedfaktorene du kan måle livskvaliteten din etter, men når alt kommer til alt er det du som bestemmer det. Du vet selv hva som er av verdi for deg og ikke, og du kan selv bedømme hvor stor verdi du føler livet ditt har. Jeg mener alle kan ha god livskvalitet. Det kommer bare an på hvordan du tenker og hva du gjør ut av det du har.  

Psykologiens biologiske grunnlag

Menneskekroppen 

Hjernen

80 % av hjernen vår består av vann, mens resten utgjør i hovedsak nerveceller, blodårer, binde vev og fett. Av hele kroppsvekten vår utgjør hjernen 2 % og den forbruker hele 25 % av oksygenet og  sukkeret vi tar opp. Menneskehjernens evne til å lagre, kombinere og bearbeide informasjon gjør den overlegen overfor andre pattedyr. Nevrologi er vitenskapen om menneskets hjerne og nervesystem. 

Psykologen Paul MacLean har delt hjernen inn i tre deler: reptilhjernen, pattedyrhjernen og hjernebarken. I hjernestammen finner vi reptilhjernen. Den eldste og mest primitive delen av hjernen. Det er her senteret for våre viktigste behov som sult, tørst, søvn, seksualitet og kroppstemperatur. pattedyrhjernen eller det limbiske system som det også kalles, ligger i det indre av hjernen. Den regulerer regulerer hormonelt styrte funksjoner som frykt, sinne og seksualitet som blir styrt av stressreaksjoner. Til sist har vi hjernebarken som ligger som en hette over storhjernen. Her mottar vi informasjon fra hele kroppen og alle sanseorganene. Det er senteret for hørsel, tale og kroppsbevegelser og det er derfor det er dette det går utover ved hjerneskade(afasi). I hjernebarken samordner, husker, overveier vi og tar beslutninger.

Nervesystemet
Nervesystemet i kroppen deler vi i to: det sentrale- og det perifere nervesystemet. Det sentrale nervesystemet består av nervene i hjernen og ryggmargen. Det er her hjernen som tar de fleste beslutningene, men de kjappe beslutningene har hjernen ansvaret for. Dette er beslutninger som reflekser(blunke, kne-refleks) som ikke går innom hjernen.
Det perifere nervesystemet er alle de nervene som er utenfor hjernen og ryggmargen. Disse er igjen delt inn  i ytterligere to grupper: det somatiske og det autonome nervesystemet. Det somatiske nervesystemet regulerer sanseinntrykk og styrer skjelettmusklene. De er viljestyrt det vil si at du selv bestemmer om du vil røre skjelettet eller ikke. Det autonome nervesystemet derimot styrer kroppens indre organer og er ikke viljestyrt. Det autonome nervesystemet deles også i to. Det sympatiske nervesystemet som forbereder kroppen på handling, som blant annet gjør at hjertet slår fortere og at vi får høyere puls. Etter at det sympatiske nervesystemet har vært i aksjon trenger kroppen hvile. Dette sørger det parasympatiske nervesystemet for.

Sansenes oppbygning og funksjoner
Sansecellene våre registrerer forskjellige påvirkninger og sanseinntrykk i og utenfor kroppen. De har reseptorer på overflaten som reagerer når de blir stimulert. Det vil si at de bare reagerer på en bestemt type påvirkning.  Vi har forskjellige typer påvirkninger:

• Mekanoreseptorer (berøring og hørsel)
• Kjemoreseptorer (lukt og smak) 
• Termoreseptorer (temperaturfølelser)
• Fotoreseptorer (syn)
• Smertereseptorer (ubehag og smerter)

Sansene våre gir oss en bevist opplevelse av sansene våre. Vi har i alt 6 sanser:

• Syn (henter informasjon blant annet fra lys)
• Hørsel
• Likevektsansen (registrerer bevegelse, gjør at vi klarer å holde balansen)
• Lukt 
• Smak (bittert, salt, surt, søtt)
• Berørings sansen (føle/ta på)

Hormoner og hormonsystemet

Hormonsystemet vårt er som et langsomtvirkende informasjonssenter. Hormoner er kjemiske forbindelser. De blir dannet i endokrine kjertlene og fraktet gjennom blodløpet til målceller. Det er bestemte målceller for de forskjellige hormonene. Denne prosessen hormonene går gjennom blir styrt av hypofysen. Vi har forskjellige hormoner som adrenalin, insulin, testosteron og østrogen. Hormonene påvirker våre tanker, følelse og atferd. Adrenalin kan blant annet føre til sinne eller frykt og høyt testosteron nivå kan føre til aggresjon og psykiske problemer.

Evolusjon

Evolusjon betyr utvikling og er en langsom prosess hvor det foreligger endring av en art. Det vil si at nye arter oppstår og at enkelte arter dør ut. Charles Darwin har skrevet boken Artenes opprinnelse.  Han gikk imot bibelens syn på at gud har skapt oss. Han mente vi er skapt ved evolusjon og naturlig seleksjon. Naturlig selekson er det samme som naturlig utvalg. Den bygger på at den best tilpassede overlever og får flest avkom. Mutasjoner kan være med å utvikle nye egenskaper og gener, men fører som regel til sykdommer. en mutasjon vil si at det oppstår en feil i DNA'et. I dag har vi også noe som kalles kunstig seleksjon. Det er når vi krysser individer med ønsket atferd. Hvis du for eksempel vil ha en søt tomat som holder seg moden lenge, krysser du en søt tomat med en tomat som holder seg lenge.

Biologiske behov
Med biologiske behov mener vi våre fysiske behov(mat,drikke, søvn og oksygen) samt seksualitet og det å ta vare på avkom. Ved mangel på et av våre biologiske behov skapes en drift i oss som igjen gir oss motivasjon og handlingsevne til å fylle denne mangelen. Hvis du for eksempel er sulten vil den driften du kjenner gi deg motivasjon og energi nok til at du går å lager deg mat. denne driften din til å finne mat kan etterhvert avta hvis du ikke finner mat. Homøostaseteorien forklarer dette ved at kroppen prøver å holde en indre balanse. Den mener i utgangspunktet at våre grunnlegende behov tilfredsstilles ved at organismen forsøker å opprettholde likevekten.  

Læring & læringsteorier

 

Læring

Gjennom hele livet lærer vi av erfaringene være og utvikler oss. Utviklingen vår skjer i et samspill mellom vår nedarvede egenskap, modning og læring. Etterhvert som vi modnes har vi kapasitet til å ta inn over oss mer læring og omvendt. Etterhvert som vi lærer modnes vi.
Læring er en relativt varig forandring i atferd eller i mulig atferd som et resultat av erfaringer. Vi lærer gjennom utprøvning. Ved å skaffe oss erfaringer blir det enklere å forstå omgivelsene våre, både når det gjelder gjenstander rundt oss og mennesker rundt oss. Gjennom læring tilegner vi oss fysiske, psykiske og sosiale ferdigheter.

 



Læringsteorier
Vi har to former for læringsteorier, de assosiative og de kognitive læringsteorier. Den assosiative teorien forklarer læring som en kobling av hendelser som henger sammen. Det assosiative bygger på en stimulus og en respons. Hvis du for eksempel ser en pizza vil du få vann i munnen. I dette tilfellet er pizzaen stimulusen og vannet i munnen responsen. Stimulusen er det som utløser responsen. De to vanligste formene for assosiativ læring er klassisk betigning og operant betingning. Pavlov er en av de mest berømte innen klassisk betigning, han er mest kjent sine hundeforsøk. Forskningen hans gikk ut på betinget og ubetinget stimulus og respons. '

Betinget stimulus er for eksempel hvis det ringer  en klokke nesten hver gang før du får maten. Vil du få vann i munnen når du hører klokken ringe på grunn av at du forbinner den med mat. i denne sammenhengen er lyden den betingte stimulusen og vannet i munnen den betingete responsen. I denne sammenhangen er det innlært. Du har lært at når klokken ringer vil du få mat og du forbinder dette derfor med mat. På grunn av tanken på maten ved lyden får du vann i munnen.

Den ubetingete stimulus derimot bygger på instingtene våre. For eksempel vil  du når du får mat få vann i munnen. Dette er instingtivt, og maten er den ubetingete stimulusen, mens den ubetingete responsen er vannet i munnen.

Hvis den ubetingete stimulusen ikke finnersted etter den betingete stimulusen vil den betingete responsen etter hvert avta og vil etterhvert utelukkes. Starter derimot den betingete stimulusen å komme etter den ubetingete responsen igjen vil den betingete responsen komme fort tilbake.

Den andre formen for assosiant lærings teori er operant betinging. Det går ut på at vi lærer ved at vi ser at det virker. Operant betinging bygger på behavioristisk teori som bygger på belønning. En av de mest kjente forskerne innen denne teorien er B.F.Skinner (1904-1990) som blant annet forsket på duer og rotter. Den operante betingingen bygger på at en respons utløser en stimulus slik at responsen gjentas. for eksempel har kattene lekeballer med godteri i, hvis katten ruller til en bestemt side vil godteri dette ut til katten. Etter at katten ved en tilfeldighet har fått ut godteri en gang, vil den forsøke å få ut mer goteri. Etterhvert som den får ut godteri ved å prøve seg fram, vil den bli mer og mer bevist over hva den skal gjøre for å få godteriet. Til slutt vil den løse koden og bare bikke ballen til den riktige siden slik at den får godteri. Ved hjelp av operant betigning kan man lære inn en ny og ganske sammensatt atferd.

Kognitive teorier om læring
Kognitive teorier som har med tenkning å gjøre.Wolfgang Köhler(1887-1967) drev Sjimpanse forsøk. Sjimpansene måtte tenke ut løsninger uten å kunne bruke mange forsøk eller tillfeldigheter. Læringen skjer gjennom at vi får innsikt, læringen skjer brått og handlingen blir utført helt riktig. Resultatet huskes og kan brukes i liknende situasjoner.  Vi deler også det kognitive i to deler, implisitt og eksplisitt læring.
Implisitt læring bygger på alle erfaringene mennesket gjør gjennom livet og sammenhengen mellom dem. Vi skaffer oss erfaring gjennom gjennom modellæring og læring ved betinging. Dette er læring som fåregår i det ubevisste, det er underforstått læring.
Eksplisett læring derimot krever konsentrasjon, bevissthet og en særlig innsats fra vår side. Vi må ville lære for å kunne lære. Eksplisitt læring deles igjen i tre deler, forståelse, problemløsning og memorering. Forståelsen går ut på at vi bruker de erfaringene vi allerede har og bygger på dem med nye erfaringer eller kunnskaper. Når vi kommer til problemløsning derimot må vi tenke logiskt og reelt for å finne løsninger, samt at vi må være kreative. den siste delen memorering går ut på læring hvor målet er å huske et bestemt stoff. 

 

Læringsmotivasjoner
Motivasjon er en indre tilstand som forårsaker, styrer og oppretholder atferd. Som ved alt annet deles også læringsmotivasjon i to nemmelig indre- og ytremotivasjon.
Indremotivasjon er den naturlige lysten vi har til å oppsøke og møte utfordringer. Det er når aktiviteten og læringen er belønning nok.
Ytremotivasjon er når vi får en belønning for arbeidet, for eksempel i form av karakterer og sosial anerkjennelse. selve arbeidet eller stoffet trenger ikke å engasjere deg, men belønningen du får i gjenngjeld eller ønsket om å ungå straff motiverer deg.